Savner å ha en far, men savner ikke pappa.

Hei

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Du setter jo veldig godt ord på det når du beskriver forskjellen på å savne enfar og å savne akkurat pappa. 

Du forteller at pappaen din har gjort mye vondt mot både deg og dine nærmeste. Det er jeg lei meg for å lese. Det er forståelig dersom du ikke vil eller skal ha kontakt med pappa fremover da. De tingene som har skjedd vet jeg jo ikke noe om, men det jeg vet det er at voksne har ansvar for omsorgen til barna sine, og til å lage det trygt for dem. Dersom pappa ikke har klart å være trygg for deg, dersom han har skadet eller såret deg på noe vis så er det lurt at du beskytter deg ved å ikke ha kontakt med han til du er sikker på at det vil være trygt for deg igjen å ha kontakt med han.

Det som pappa har gjort er kun hans ansvar alene. Du har ikke gjort galt og du trenger ikke å føle dårlig samvittighet for de tingene som har skjedd. Jeg håper det kan hjelpe å tenke på det. 

Selv om det ikke er riktig å ha pappa i livet sitt så er det forståelig dersom du fortsatt ønsker å ha en trygg, voksen mannlig figur i livet ditt. Jeg lurer på om det kanskje kunne vært en annen enn pappa som kunne fylle denne rollen? F.eks en storebror, en stefar, en onkel, bestefar, en familievenn eller en helt annen person du kjenner. Tenk etter om du har en slik person i livet ditt som du kan snakke litt med og invitere inn i livet ditt på en måte som er god for deg. Et slikt forhold kan være like verdifullt som en far/datter-forhold.

Du skriver at det at du savner å ha en far går i tankene dine hver dag og at du savner den gamle pappa. Da tenker jeg at du nok har en del ting å bearbeide, som er viktig at du får snakket om. Det kan være nyttig med litt støtte fra en som har som jobb å snakke med ungdommer/familier, til å sortere følelser/tanker i forhold til det du har opplevd og det du tenker mye på nå.

Har du en helsesykepleier på skolen din, for eksempel? Det kan være en fin person å snakke med. Du kan også kontakte fastlegen din og be om henvisning til psykolog, eller du kan kontakte familievernet, som jobber mye med barn/voksen-relasjoner. Slike tilbud er gratis. Uansett hvor du henvender deg så vil du oppleve at det vil være hjelpsomt å få litt støtte til å sortere og bearbeide det du bærer med deg i "bagasjen" din når det gjelder vonde erfaringer. Og hvordan du skal ha det bra i livet ditt nå, uten pappa. 

Håper dette ga svarene du trengte. Under her legger jeg ved noen artikler som har kontaktinfo til steder du evt kan oppsøke om du vil ha noen å snakke med. Alt godt til deg.