Bør jeg ta opp kontakt med faren min? Jente 16

Hei

Jeg forstår at det er vanskelig for deg å finne ut av om du skal ta opp kontakt med faren din eller ei! Det er 11 år siden dere har hatt kontakt, det er jo veldig lang tid. Mye har skjedd med deg siden den gang. Det er ikke rart at det er vanskelig å vite hvor man skal starte for å eventuelt ta opp kontakten igjen.

I tillegg forstår jeg at det ikke er lett å snakke med moren din om dette.  Selv om moren din heller ikke har kontakt med faren din nå, så vet hun nok en del ting vedrørende han og da foreldrene dine brøt kontakten var hun jo involvert. Så jeg tror det er lurt at det aller første du gjør er å snakke med mamma om det du går og tenker på. Du kan bare si det rett ut, at du lurer på om du skal ta opp kontakten med pappa igjen, men at du vil at dere to snakker litt om saken først. Snakk gjerne med henne om dette en gang dere har litt god tid og er venner fra før av. Kanskje det er lurt at du "forbereder" henne litt på at du vil prate med henne om noe som er litt vanskelig for deg, så hun vet at hun skal lytte ordentlig og følge med. Sjekk flere gode forberedelsestips til samtalen i denne artikkelen om å snakke med foreldre.

Jeg mener at du er såpass stor nå at du har krav på å få vite om ting som gjelder pappa, hvis du ønsker det. Kanskje har mamma noe viktig informasjon til deg om han, som det er lurt at du får før du bestemmer deg for om du vil ta opp kontakten igjen. 

Hvis mamma ikke vil snakke med deg eller hvis du trenger en annen samtalepartner i tillegg så bør du likevel snakke med noen andre voksne. Har du kanskje noen i familien din som du stoler på og som er gode å snakke med? Kanskje noen som kjenner til pappa? Eller en helt nøytral person, slik som helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom? Uansett hvem du velger å snakke med er det lurt tror jeg, å bruke tid på å få sortert litt følelser og snakket ut om dette, før du tar en avgjørelse på om du skal ta opp kontakten med pappa eller ei.

Du kan også stille deg noen spørsmål for din egen del. En viktig ting å undre seg over, er hvorfor du kjenner på et behov for å ta kontakt. Er det fordi du har lyst selv og er nysgjerrig på pappa? Handler dette mest om et savn etter en pappa? Eller er det en følelse som sier "man bør jo ha kontakt med en far", eller "hva tenker andre om at jeg ikke har kontakt med faren min"?

Husk at du har ingen plikt til å kontakt med faren din. I utgangspunktet er det han, som er den voksne forelderen, som har hatt ansvar for å holde kontakt med deg dersom han kunne eller ville det. Ettersom han ikke har tatt dette ansvaret igjennom årene som har gått så er det ikke noe du har gjort galt eller trenger å føle at du må ordne opp i nå, hvis du ikke vil.

Hvis du får snakket med mamma eller en annen voksen og deretter kommer frem til at du vil forsøke å ta kontakt med pappa så er det nok best å være så ærlig som mulig om hva du vil. Pappa kjenner deg jo ikke så han vet nok ikke hva du tenker. Kanskje tror han at det er du som ikke har villet være sammen med han, og så er det derfor han ikke har tatt kontakt? Det er viktig at han får vite litt om din side av saken. Kanskje blir han glad og letta over å høre at du tenker på han? Og så vil det gjøre at han tar initiativ til mer kontakt fremover?

Men husk også, at dersom du tar kontakt med pappa og sier det du ønsker, må du forberede deg på at han kanskje ikke vil eller kan ha kontakt med deg slik du ønsker. Det kan bli vanskelig for deg. Da kan det være godt at mamma, eller en annen voksen du stoler på, er informert før du eventuelt tar kontakt med faren din. Da kan du få støtte dersom du blir lei deg. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper virkelig at du føler du får tatt en avgjørelse som føles god for DEG. Hvis du velger å kontakte pappa så håper jeg at resultatet blir at det blir en positiv opplevelse og at dere får det fint sammen. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten