Pappa bryr seg egentlig ikke om meg men nå vil han ha kontakt. Råd?

Hei

Jeg forstår godt at det er vanskelig for deg å vite hva du skal gjøre her! Du har ikke kjent faren din ordentlig på 13 år og han kjenner ikke deg. Nå vil han plutselig ha kontakt. Da er det ikke rart du blir usikker og kanskje også sint på han for at han ikke har vært der for deg før. Hvis du kjenner på sinne mot han så er det helt forståelig og normalt! 

Du spør om råd.

Et viktig spørsmål du kan spørre deg selv - er hvorfor du eventuelt skal ta opp kontakt med faren din. Ville det i så fall være av plikt til han eller er det fordi du har lyst selv? Husk at du har ingen plikt til å imøtekomme faren din. I utgangspunktet er det han, som er den voksne forelderen, som har ansvar for at kontakten mellom dere er god og at du blir ivaretatt. Dersom han ikke har tatt dette ansvaret igjennom alle disse årene så er det ikke noe du har gjort galt eller trenger å føle at du må ordne opp i nå for å please han.  

Slik jeg forstår det du skriver er du såra over at han har tatt kontakt med søsknene dine men ikke med deg. Du skriver at han er en drittfar og at du ikke syns han fortjener å få viljen sin. Da bør du vurdere hvorvidt dette er godt for deg eller ikke. Pappa er din biologiske forelder. Men det er ingen regel som sier at det alltid er best å ha kontakt med foreldre. Noen ganger kan det være lurt å beskytte seg fra skuffelser og å bli såra, og dermed la være å ha kontakt, selv om man er familie. Men dette er det rett og slett du som må kjenne på.

Det at du først nå sorterer dine egne følelser, kan derfor være viktig. Har du et reelt håp om at dere skal kunne få god kontakt nå? Er du nysgjerrig på hvem han er og vil bli kjent med han på nytt? Eller handler dette mest om en følelse av plikt ovenfor pappa? Er det dårlig samvittighet du ville kjent på, dersom du avviste han? Eller er det kanskje det, at du vil følge normer, av typen "man bør jo ha kontakt med en far", eller "hva tenker andre om at jeg ikke har kontakt med faren min"? Jeg syns du skal velge, basert på om dette er godt for deg. Det har du lov til!

Det kan være lurt å ha noen andre voksne å snakke med når du undrer deg litt rundt slike spørsmål. Noen du er trygg på, og noen som kanskje kjenner litt til deg og situasjonen med faren din. Har du andre voksne i familien din som du stoler på og som er gode å snakke med? Hva sier f.eks mamma, en besteforelder eller stesøsteren din (hun du har kontakt med)? Eller en helt nøytral person, slik som helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Uansett hvem du velger å snakke med er det lurt tror jeg, å bruke tid på å få sortert litt følelser og snakket ut om dette, før du tar en avgjørelse på om du skal imøtekomme pappas forespørsel eller ei. Ta deg god tid, pappa har ikke vondt av å vente litt! 

Hvis du kommer frem til at du vil ta opp kontakten med pappa så er det nok best å være så ærlig som mulig om følelsene dine og hva du vil. Du kan si at du har blitt såra av at han ikke har latt høre fra seg før og at du syns det er vanskelig å forholde deg til han nå. Pappa vet ikke nødvendigvis at du føler det slik. Kanskje tror han at det er du som ikke har villet ha kontakt med han, og så er det derfor han ikke har tatt kontakt før? Det er viktig at han får vite litt om din side av saken og det du går og tenker på. Da kan det hende dere får "ryddet litt opp" i forventninger før dere blir kjent med hverandre. 

Men husk også, at dersom du takker ja til å ha kontakt med pappa og sier det du føler, må du forberede deg på at han kanskje ikke får til å ha kontakt med deg slik du ønsker. Det kan bli vanskelig for deg. Derfor tror jeg det er lurt at du sier ifra til mamma, eller en annen voksen du stoler på, før du eventuelt sier ja til faren din. Da kan du få støtte dersom du blir lei deg. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg syns det er fint at du tar følelsene dine i forhold til pappa på alvor. Det er modig gjort. Jeg håper virkelig at du føler du får tatt en avgjørelse som føles god for DEG. Hvis du velger å ha kontakt med han håper jeg at resultatet blir at du og pappa får det bedre. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten