Far behandler meg dårlig, hvordan få hjelp?

Jente, 17

Hei, så jeg ble 17 år for ikke så lenge siden, og jeg bor med en far. Jeg føler meg ikke som en 17 åring, jeg har ikke vært konfirmert, jeg får ikke ta lappen, og jeg får heller ikke tatt valg for meg selv sånn 80% av gangen. Han finner ut av ALT, han bryr seg ikke, han kaller meg dum og meningsløs, huset vi lever i er helt forferdelig, badet har ikke vært vasket på 3 eller 4 år, det er helt søppel dritt å bo med han. Så jeg hadde lyst til å bo alene, altså som borteboer, nei får ikke lov til det heller. Jeg hater livet mitt når det er sånn. Føler meg som en umoden 14 åring. ÆSJ, har snakket med BUPA om det, men det er vanskelig å få faren min til å forbedre seg. Så sier han at jeg kan bo alene, men at han ikke kommer til å hjelpe meg og sånt, han tar meg aldri seriøst og hører aldri på meg, får aldri si min mening uten at han skal si noe stygt tilbake. ):

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 17 år

Takk for at du deler spørsmålet ditt med oss!

Det gjør meg trist å lese hvordan du blir behandlet av faren din. Samtidig er det flott at du ser at dette ikke er greit og ønsker å gjøre noe med det.

Hvis man som forelder blir alt for fort streng og mister man muligheten til viktig kontakt med barna sine. Selv om en ungdom kommer i puberteten og kanskje viser mer av sine egne meninger, og viser nye ønsker, betyr ikke det at foreldre trenger å oppføre seg slik du forteller at din far gjør.

Slik jeg forstår det, så har du og din pappa noen utfordringer med kommunikasjon. Det er ganske vanlig når det kommer til ungdom og foreldre. De har lett for å misforstå hverandre og på den måten behandle hverandre på dårlige måter.

Jeg tror du og pappa kunne fått det bedre hvis dere hadde anstrengt dere litt for å snakke godt sammen. Det er ikke noe godt for deg å få nedlatende kommentarer. Det vil på sikt gjøre noe med deg og rokke ved selvtilliten din.

Prøv å få til en samtale med pappa en tid der han er rolig og avslappet. Lytt til hva pappa sier, samtidig som du får frem dine ønsker. Hvis det er vanskelig for deg å få god kontakt med faren din - lurer jeg på om du har noen andre voksne du stoler på, som du kan prate med? Hvordan er forholdet ditt til noen andre voksne, som f.eks mammaen din, en nabo, eller besteforeldre? Selv om ikke de kan endre på faren din, kan det hende du opplever å bli lyttet til og å få støtte og forståelse av dem. Det kan føles bra uansett, og jeg vil tro du har behov for å få pratet litt om hvordan DU har det.

Opplever du at dette blir vanskelig å gjennomføre, finnes det hjelp å få. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen din eller at du selv tar kontakt med barnevernet for råd og hjelp. Se vedlagte artikler som ligger ved.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til, dette får du til men kanskje ikke alene!

Ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 20.3.2022