Hva sier man til en forelder man ikke har sett på 10 år?

Hei

Jeg forstår at det er vanskelig for deg å finne ut av om du skal ta opp kontakt med faren din eller ei! Det er 10 år siden dere har hatt kontakt, det er jo veldig lang tid. Mye har skjedd med deg siden den gang. Det er ikke rart at det er vanskelig å vite hva man skal si.

Hvis du vil forsøke å ta kontakt med faren din så er det nok best å være så ærlig som mulig om hva du vil. Han kjenner deg jo ikke så han vet jo ingenting om hva du tenker. Om du skal sende sms eller ringe tenker jeg er hipp som happ, det handler mest om hva du er komfortabel med. Noen liker best å skrive når ting som skal sies er litt vanskelige, for da har de bedre kontroll på ordene sine og kan bruke litt tid på å formulere seg før de starter kommunikasjonen.

Så du kan jo uansett starte med å skrive det du vil si til faren din på et ark. Et slags brev som du kanskje skal gi han, eller kanskje bare du skal ha for deg selv og bruke som en slags hjelp om du ringer han. I brevet kan du forsøke deg på følgende punkter:

• Skriv ned hva som fikk deg til å ville gjenoppta kontakt med faren din akkurat nå.
• Skriv ned du lurer på når deg gjelder faren din.
• Skriv hva du tenker og føler når det kommer til faren din - og det at dere ikke har hatt kontakt. Både gode ting og vanskelige, vonde ting bør komme med. 
• Skriv helt konkret hva du ønsker å oppnå/hva som er målet, med å finne tilbake kontakten.
• Skriv forslag til hvor og hvordan du kunne tenke deg å møte faren din igjen.

Gjennom å skrive kan det hende det blir mer klart for deg hva du vil og hvordan du vil si ting til han. Jeg syns også du skal involvere mamma litt i tankene dine. Kanskje har mamma noe viktig informasjon til deg om faren din, som det er lurt at du får før du bestemmer deg for om du vil/hvordan du vil ta opp kontakten igjen. 

Det kan også hende det ville være godt for deg, før du bestemmer deg, at du fikk snakket med en helt nøytral person, slik som helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Uansett hvem du velger å snakke med er det lurt å bruke tid på å få sortert litt følelser og snakket ut om dette. 

Det kan hende faren din blir glad for å få vite at du vil gjenoppta kontakten med han. Kanskje tror han at det er du som ikke har villet være sammen med han, og så er det derfor han ikke har tatt kontakt? Kanskje blir han glad og letta over å høre at du tenker på han? Og så vil det gjøre at han tar initiativ til mer kontakt fremover?

Men husk også, at dersom du tar kontakt med faren din og sier det du ønsker, må du forberede deg på at han kanskje ikke vil eller kan ha kontakt med deg slik du ønsker. Det kan bli vanskelig for deg. Da kan det være godt at mamma, eller en annen voksen du stoler på, er informert før du eventuelt tar kontakt med faren din. Da kan du få støtte dersom du blir lei deg. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper virkelig at du føler du får tatt en avgjørelse som føles god for DEG og at du finner en måte å ta kommunisere med han på som føles trygg. Hvis du velger å kontakte han så håper jeg at resultatet blir at det blir en positiv opplevelse og at dere får det fint sammen. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten