Faren min bor utenlands og krever mer kontakt enn jeg kan gi.

Hei og takk for at du skriver til oss om det som er vanskelig.

For meg kan det virke som om faren din har trådt over en grense ifht repsekt, ved å kreve mer kontakt og gi deg dårlig samvittighet. Det er ikke bra å ha en slik kontakt, det er nok også derfor du slettet han.

Det var lurt at du beskyttet deg selv, når det ble for mye. Men det er lov å angre seg, og det er lov å si unnskyld for det. Jeg synes ikke du har gjort noe galt, men det hadde vært lurt å skrive eller si til faren din at du opplever det for krevende at han er så kontaktsøkende og ringer/melder hver dag.

Hvis du vil ha kontakt med han igjen, synes jeg du skal bestemme hvor ofte dere skal snakke sammen, og gjerne til hvilken tid. Feks at du sier du vil ha kontakt, men at dere da kan snakke eller meldes to ganger i uka til et fast tidspunkt. Da er det forutsigbart, og da vet han hva han kan forholde seg til.

Det er viktig at du også sier at dersom du må noe annet, eller har en annen avtale det tidspunktet dere hadde avtalt, gir du beskjed, men da har han ikke lov til å bli sur/skuffet eller irritert. Da får dere bare avtale et annet tidspunkt. Du er ungdom, og det er ikke alltid så lett å holde avtaler. Men sier man i fra, så er det greit. Det bør faren din respektere hvis han vil ha kontakt.

Dette var bare noen innspill, du får kjenne etter hva som er ok for deg. Uansett kan det også være godt å snakke med en annen voksen som du stoler på om dette. Nå er du voksen selv, men faren din vil nok alltid tenke på deg som "barn". Så du får prøve å "tåle " noe, men likevel sette grenser for deg selv. Det er ditt liv.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med Ung.no.