Hvordan kan jeg unngå å bli like frekk og slem som pappa?

Hei

Det er fint at du skriver til oss om dette. Mange sliter med blant annet sinne og stress, og det får ofte negative konsekvenser for deg selv.

Du skriver at når pappaen din er stresset, lar han det gå ut over deg verbalt. Du beskriver han som lite følsom, er frekk og slem mot deg. Da er det naturlig at du kjenner på en urettferdighet, som gir utslag i at du blir lettere sint og irritert når du er rundt han-du går i forsvar. Samtidig opplever du å bli mye slemmere enn du egentlig vil være og er redd for å bli som pappaen din.

Det er aldri okey når det er mye kjefting og stygge kommentarer fra familien hjemme. Det kan jo gjøre at man ikke trives og føler seg urettferdig behandlet som du beskriver her. Har du pratet med pappaen eller foreldrene dine sammen om hvordan du opplever alt dette? Sagt til dem hva det gjør med deg? Hvis du ikke har det, så tror jeg det kunne vært lurt. Det er da viktig at du gjør det på et tidspunkt der de har tid til å prate, og når dere alle er rolige. Det er viktig å prate rolig når man skal ta opp slike ting.

Generelt sett vil jeg si, at det er ganske typisk at foreldre blir strenge og kjefter på den adferden de ser ved ungdommen sin som bekymrer dem. De klarer ikke finne andre måter å snakke med ungdommen sin på enn å bli sinte og kritiske. Det er veldig rart, men sinne er kanskje en av de letteste følelsene å aktivere, selv når det egentlig handler om at man har andre følelser som burde styrt hva man sa og gjorde. Med andre ord kan det hende at din fars bekymring og omsorg for deg kommer til uttrykk gjennom kjeft og kritikk.

Trolig gjør faren din dette fordi han tror det hjelper deg til å forstå at du må gjøre mer av det han syns er rett. Men det hjelper lite å bruke kjeft og kritikk for å få ungdommen sin til å gjøre det man vil. Kjeft og kritikk fører bare til mer avstand og til en dårligere relasjon. Kjenner du deg igjen i dette?

Istedenfor å kjefte og si alt han ikke ønsker og alt som er galt, kunne faren din sagt mer hva han faktisk ønsker av deg og hva han liker ved deg. Det er mye lurere å fokusere på de tingene som er bra og som man vil ha mer av, enn alt det som ikke er bra. Det skulle jeg ønske faren din forstod.

Jeg lurer på om du kan klare å lukke ørene litt neste gang faren din kritiserer deg? Du kan på en måte tenke på de ordene han sier som hans problem og ikke ditt. Dersom du klarer det neste gang faren din sier at du ikke gjør ting bra nok eller kjefter hardt, så si rolig at du blir såra av det han sier. Si gjerne også at du ikke er enig med han i kritikken han kommer med og deretter går du vekk fra situasjonen. Da kan du kanskje slippe at det blir mer og mer kritikk.

I tillegg kan det være lurt at du snakker litt mer grundig om hele problemet med faren din slik at han slutter med det han nå gjør. Han trenger å få høre hvor såra du blir, jeg tror ikke han skjønner det. Snakk helst med faren din en dag det er rolig rundt dere og det ikke er krangling eller kritikk. Kanskje imens dere kjører bil? Går en tur? Eller på kvelden når ting har roet seg? Du må kjenne deg klar for en prat og du må forberede faren din.

Si til faren din at du har noe viktig å fortelle, og si at du vil han skal høre på deg uten å avbryte. Kom med konkrete eksempler på hva faren din sier til deg som kan være sårende for deg. Fortell han så mye du kan om følelsene dine uten å direkte anklage han. Fortell om alt det andre presset du også føler på. Det krever at du har tenkt litt igjennom dette på forhånd.

Hvis det er for vanskelig, så kan du kanskje si det noen andre du stoler på? Noen ganger kan det være godt å få litt råd fra noen som ikke er i familien, om hvordan man som familie kan ha det best mulig sammen. Helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom kan være et sted å starte.

Om du trenger å prate mer om dette, har Alarmtelefonen for barn og unge døgnåpent. Du kan nå dem ved å ringe 116111, eller ta kontakt på chat.

Du skriver også at du er redd for å ende opp som han. Selve ungdomstiden blir ansett som en av de mest stressende periodene i livet fordi humørsvingninger er konsekvensen av dype forandringer i hjernen og kroppen. Det oppleves på forskjellige måter for ungdom. Virkeligheten leves i større grad gjennom følelsene og de skifter fort. Det er helt normalt.

Det kan kanskje hjelpe deg å ha aksept for dine humørsvingninger og større medfølelse med deg selv.

Ofte ligger det andre, mer sårbare følelser (som trist, lei deg, sorg, savn...) under sinne og irritasjon. Prøv å heller sett ord på disse følelsene før sinne kommer.

Alle mennesker har et punkt der det blir «for mye» og «batteriene er tomme». Man orker rett og slett ikke å måtte håndtere flere utfordringer eller krav i hverdagen. I psykologien kan vi omtale denne tilstanden som «å være utenfor sitt "toleransevindu." Når jeg leste innlegget ditt, fikk jeg tanker om at du ofte er "utenfor ditt toleransevindu" og mye oppleves som stress.

Det er viktig å ha en god balanse mellom fysisk aktivitet, søvn, spise nok og sundt, ta pauser og gjøre det som gir deg energi. Hvis du får ned stresset, blir det ofte også mindre sinne og irritasjon.

Det er viktig at du får hjelp til å bygge en bedre toleranse for stress og konfliktfulle følelser. Det er først og fremst viktig at du blir bedre kjent med deg selv ved å snakke med noen, som nevnt over.

Jeg vil også anbefale deg å prøve mindfullness eller "oppmerksomt nærvær" for å kjenne at du er mer tilstede i livet ditt.

Jeg håper dette ga litt inspirasjon og noen tips. Jeg håper du tar mot til deg og forsøker å prate med faren din en gang til. Sjekk artiklene jeg har lagt ved under før du evt tar praten, da kan du lese litt mer om hvordan man snakker med foreldre som er strenge, kjefter eller ikke forstår.

Ønsker deg masse lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no