Faren min bare kjefter og han knuste PC'n min.

Hei!

Jeg kan godt forstå om du er sint på og vil vekk fra faren din nå. Når han bare kjefter og i tillegg har ødelagt PC'en din i sinne, så har han gjort det utrygt for deg. Det at en voksen ødelegger et barn sine ting, er faktisk å anse som vold. Det heter materiell vold, du kan lese mer om det her. Det er ikke din skyld at faren din blir sint eller kjefter på en slik måte som du forteller om her. Jeg tenker det er fint at du reagerer, for sånn som dette skal du slippe å ha det.

Du forteller at faren din roper på deg for å gi deg beskjeder. Det tenker jeg er en lite lur måte å kommunisere på i en familie. Hvis man vil ha tak i barnet sitt bør man ikke rope, men heller gå bort til barnet og si det man vil si. Da sikrer man at beskjeden blir gitt og man bevarer en rolig stemning. Det å finne en annen måte å kommunisere på i familien, er aller mest et foreldreansvar. Så her er det faren din som først og fremst må endre seg. Hvis han vil ha deg til å gjøre ting, bør han snakke med deg ansikt til ansikt.

Dette kan du si til han. Du kan si at du godt kan ta imot beskjeder men at det er vanskelig å kommunisere når dere roper. Kan du spørre om han heller kan gå bort til der du er og si ting rolig, dersom han vil be deg om hjelp.

Jeg synes også det er leit at foreldrene dine ikke er mer tålmodige med deg. Det er helt vanlig at man som ungdom kommer litt sent ned i stua til en avtale. 5 minutter er jo heller ikke mye. Hvis du ikke får være med å se film som en slags "straff" for å komme sent, er det skikkelig dårlig gjort. Det blir litt som å si til deg at dine meninger ikke er viktig og at de ikke synes det er så farlig om du er med eller ei. Jeg kan tenke meg at det sårer deg.

Du kan gjerne fortelle foreldrene dine at du blir såra når de bare bestemmer film uten deg, fordi du hadde gledet deg til å være sammen med dem å se film. Du kan si at du ikke føler deg viktig for dem når det blir som dette. Si at du trenger at de er mer tålmodige med deg og at du vil at det også skal være plass for deg i stua.

Hvis det blir vanskelig for deg å si ifra hvordan du har det til foreldrene dine, eller de ikke hører på deg, så les mer her om hva du kan gjøre. Da er det nemlig viktig at noen andre voksne utenom familien får hjulpet deg.

Hvis det oppstår en skummel situasjon igjen der faren din f.eks ødelegger noe mer eller truer, så kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. De har åpent hele døgnet. Der får du kontakt med voksne som er vant til å hjelpe ungdom i samme situasjon som deg.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Det er modig av deg å si ifra og sette grenser for deg selv. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no