Spørsmål og svar

Hei,

Så trist å høre at faren din er på sykehus. Det er ikke noe kjekt eller lett, selv om dere ikke har så mye eller god kontakt.

På noen måter blir det antakelig vanskeligere, fordi det er mye du kanskje vil snakke om, eller skulle ønske var annerledes.

Hvis det er sånn at du gjerne vil få sagt noe til han, for eksempel om at du er redd for å miste han og savner han, så kanskje det kan gå an å tenke på alternativer for hvordan du kan få fortalt han det.

Hvis det for eksempel er vanskelig å snakke om det på telefon, kanskje du kan lage en lydmelding eller skrive en melding? Om det blir langt, kanskje du kan skrive et brev eller en mail?

Det å skulle si vonde, vanskelige, eller bare veldig følelsesmessig sårbare ting høyt med ord kan mange ganger være veldig vanskelig. Når det er til noen som vi ikke har så god kontakt med, og som vi kanskje vil, men ikke helt klarer stole på eller kjenne oss trygge med, så blir det enda vanskeligere.

Da er det viktig å huske på at det ikke er noen fasit på hvordan du får sagt det du vil si. Du kan velge formen, og du kan prøve deg fram.

Det kan også være fint å jobbe med å sortere litt hva du faktisk tenker og føler i forkant. Det kan du gjøre ved å snakke med noen du kjenner deg nærmere, for eksempel moren din eller noen andre i familien, eller venner.

Du kan snakke med dem om det du tenker på og føler. Mange ganger er vi ikke helt klar over hva det er som egentlig plager oss eller er problemet, og det kan bli tydeligere for oss i samtaler fordi vi må formulere det vi ellers bare kjenner i kroppen eller er overveldet av.

Du kan også bruke skriving, bare skrive litt for deg selv om det du kjenner i kroppen og hva som skjer med deg når du ser meldinger fra faren din eller tenker på han. Så kan du bli klarere på hva du faktisk tenker og føler på den måten.

Skriving er litt som å ha en samtale med deg selv. Både skriving og snakking kan hjelpe deg å sortere, og det kan også gjøre at du blir litt mindre overveldet av det du føler. Som at du får det litt på avstand.

På den måten kan det også hjelpe deg til å få det litt bedre med det som er vanskelig. I tillegg gir det å snakke med andre deg muligheten til å få trøst, støtte og hjelp.

Det er en vanskelig situasjon du er i, når faren din er syk og langt borte. Det er ikke noe ålreit å gå alene med det, og alle tankene og følelsene du får i sammenheng med det. Da er det fint å søke seg til de du har rundt deg.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no