Jeg er redd faren min skal bli sendt ut i krig

Hei,

Så fryktelig å høre at faren din, og også du, sitter i den situasjonen dere gjør. Jeg synes det er bra du skriver litt om hvordan du har det, og skjønner at det er utrolig skummelt.

Krig er alltid fryktelig, og noe av det verste er hva det får mennesker til å gjøre med hverandre. Det kan også oppleves så tilfeldig og ukontrollerbart, spesielt når du ikke er voksen enda og dere sitter i forskjellige land.

Midt i at det er flere ting hverken du eller jeg kan gjøre med at faren din sitter i et land som går i krig med et annet, så må vi vel forsøke å finne en måte å leve med det på.

Har du snakket med moren din om at du er redd for dette? Eller snakker dere sammen om det? Har du noen andre rundt deg du kan dele tankene og følelsene med, og gjør du det?

Det høres ut som du kanskje er litt i konflikt med faren din også, kanskje det gjør situasjonen litt ekstra ekkel og vanskelig? Kan du få sagt det du nettopp har skrevet til oss til han, at du er redd for at han skal bli sendt i krig, selv om dere ikke alltid er enige og av og til krangler?

Noen ganger er det tydeligere for oss enn andre ganger hvor viktig det er å si hva vi mener, tenker og føler når vi mener tenker og føler dem. Vi kan ikke forutsi fremtiden eller alltid beskytte dem vi gjerne skulle beskyttet, men vi kan fortelle dem vi er glad i at vi er glad i dem. Det er også viktig.

Hvis det ikke kjennes mulig ut, eller ikke er mulig av andre grunner, å si det direkte til han eller moren din, så kanskje kan det være fint å skrive noe av det du er redd for og føler ned. For eksempel i en dagbok, eller i brev.

Forsøk om du kan gjøre gode ting for deg selv i hverdagen og ikke bekymre deg for mye. Om du får mange tanker om hva som kan skje og hva du er redd for, så forsøk å minn deg selv på at det bare er tanker. Du vet ikke hva som kan skje.

Så lenge det ikke har skjedd enda, så har det ikke skjedd enda. Forsøk om du kan minne deg selv på her og nå, om du blir overveldet av redsel. Det kan være nyttig å ikke tenke for langt inn i fremtiden, når livet er tungt og vanskelig. Fremtiden finnes ikke enda, og alle tanker du har om den er bare tanker, ikke virkeligheten.

Her og nå lever vi og er trygge. Alt annet får vi ta når det kommer.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no