Kan man velge å ikke ha kontakt med faren sin? Jente 19

Jente, 19

Hei, jeg lurer på en ting angående familie kontakt. Kan man velge å ikke ha noe som helst form for kontakt med faren sin når man er over 18 år? Jeg prøver å si ifra til pappa at jeg trenger en lang pause fra han siden han akseptere ikke at jeg har Asperger og støtter ikke hvem jeg som person og støtter ikke drømmene mine. Jeg prøver å si til han at jeg trenger en pause, men han vil ikke akseptere det siden han klarer ikke å gi slipp på meg, fordi han får på en måte ptsd trigger av tanken av det. Siden han mistet faren sin av en alder av 19 og tanken på å la meg leve drømmelivet mitt i fred uten han mest sannsynligvis føles som å miste meg som å miste faren sin på nytt igjen. Både moren min, psykologer og sjefen min på jobben min har prøvd å si ifra at jeg trenger en lang pause fra han. Men han akseptere det ikke og bare forsetter mere og mer. Jeg bor hos mamma siden mamma og pappa er skilt. Jeg har masse traumer fra han pga han ikke passa på meg bra som en autistik barn. Hva gjør jeg?

Svar

Hei!

Når man er over 18 år er man myndig og kan velge selv hvem i familien man vil ha kontakt med og ikke. Så det korte svaret på spørsmålet ditt er ja.

Når jeg leser det du skriver så forstår jeg at du har dine grunner til å ikke ville ha kontakt med pappa nå. Han har ikke klart å ta vare på deg da du var yngre. Jeg kan tenke meg at din måte å overleve i det på, var å skape en avstand til han. Både i følelsene dine og nå i praksis, ved at du bor hos mamma.

Det er fint og riktig av deg å si hva du mener og å sette grenser. Men er det riktig å bryte all kontakt fremover? Jeg tenker at det er et stort spørsmål.

Et tips er at du sier at du ønsker at dere ikke har kontakt for en periode, for eksempel det neste halvåret. Og så kan du se litt hvordan det føles da.

Når du sier ifra er det lurt at du forteller hvorfor du ikke ønsker kontakt nå. Selv om du har sagt noe før må du kanskje repetere. Du kan godt skrive det ned og gi det til han som et brev eller skrive i en tekst på mobilen. Du kan gi faren din eksempler på hva som er vanskelig for deg, som at han har behandlet deg dårlig da du var mindre eller at han hindrer deg i å leve ut drømmene dine nå.

Du kan si at det å ikke ha kontakt er noe du trenger for å passe på deg selv. Da slipper du å si noe dårlig om faren din. Fortell ham hvordan du har hatt det både da du var liten og nå. Så håper jeg at faren din tar til seg at han ikke har behandlet deg bra og at han må endre seg dersom dere skal ha kontakt i fremtiden.

Det er leit for faren din at han har egne problemer fra sin barndom, med sin far. Det er også forståelig at det påvirker han i forholdet med deg, og at avvisning er særlig vanskelig. Men alle som har opplevd vonde ting har selv et ansvar for å bearbeide og "rydde" i dette slik at de ikke tar med seg problemene sine inn i nye forhold (som f.eks til deg). Så det at faren din opplever avvisning som ekstra sterkt, det er ikke ditt problem men noe han må jobbe med.

Noen ganger kan det være riktig å bryte kontakten. Men det kan også gå an å ha litt kontakt. Det kan være sjelden kontakt, eller kontakt på sms. Du kan jo tenke litt på alt dette. Du kan også snakke med en i familien eller nettverket ditt som du stoler på, og be om noen råd. Hva ville de gjort hvis de var deg? Hvordan ser de det fra utsiden?

Det viktigste er at dette blir riktig for deg! Jeg håper du finner en god løsning.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 13.4.2025