Skal jeg kutte ut kontakten med faren min?

Annet, 20

Foreldrene mine er skilt, og jeg tror jeg vil kutte kontakt med faren min, men jeg vet ikke om jeg har god nok grunn. Han bruker barna som han har med samboeren sin, begge under 5 år, til å få mg til å komme på besøk. Han sier de spør etter meg og peker på meg i bilder de har på veggen. Han sier at foreldrene hans begynner å bli gamle, og at jeg burde komme på besøk før de dør. Han tar ikke min mentale helse seriøst, har tullet med at jeg ser ut som jeg kunne drept megselv når som helst, og vil ikke bruke noen pronomen for meg i det hele tatt, fordi han ikke liker at jeg retter på han om han sier feil. Han vil heller ikke legge til rette for autismen min, og er ikke reseptiv til noen for for kritikk uten at samtalen vår blir til en krangel. Han kaller meg aggressiv når jeg snakker til han som han snakker til meg, og det virker som han ikke forstår at ikke alle har samme personlighet som han. Mamma støtter meg i å kutte eller forminske kontakt, siden hun har lignende oppfatning av han

Svar

Hei

Det kan virke som om du er skuffet over faren din og opplever at han gir deg dårlig samvittighet for å få deg til å komme på besøk. Samtidig har du kanskje en lengsel etter at han tar hensyn til deg og møter deg på dine premisser?

Du er i din fulle rett til å kutte kontakten med faren din hvis det er riktig for deg nå. Dette behøver heller ikke være for bestandig, du kan for eksempel kalle det en pause hvis det kjennes lettere.

Selv om relasjonen er vanskelig, opplever mange det likevel sårt å kutte all kontakt. Et alternativ kan være å sette noen rammer for eventuell kontakt, og formidler dette til ham i et brev. Du kan innlede med å si noe om hvordan du opplever kontakten nå. Skriv om dine egne tanker og følelser i stedet for å kritisere ham - da er det størst sjanse for at han tar det imot uten å gå i forsvar. Videre kan du si noe om hvor og når du ønsker at kontakten skal skje, hvem du ønsker skal være til stede, hva skal dere gjøre og hvor lenge skal dere være sammen.

Det er fint at du kan snakke med din mamma i denne situasjonen og har støtte i henne.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 21.8.2025