Burde jeg kutte kontakt med far når han forårsaker mitt mentale strev?

Jente, 15

Hei, jeg har gått å tenkt på dette i flere uker og snakka masse med dette om mamma. Faren min har en narsissit personlighet, prioterer kjærersten han møte i Januar og flytta inn samme år mere enn barna, gjør psykisk vold mot barna sine. Jeg har allerede kjeftet på han om alt dette for 3 uker, med håp at han kan gjøre noen av tingene bedre, men det har han ikke gjort. Jeg sliter veldig mye mentalt med å komme på skolen og sa til han at jeg har endelig kommet til fra starten og til slutten uten problem. Han sa ingen ting positivt han gikk rett mot at jeg kommer til å føle meg sviktet (Jeg er allerede det) i vgs, han mener også masse at min mental helse er kødd. Barnevernet og retten er blitt involvert i dette. Jeg snakker om faren min hele tia hos terapien min og skal nå starte på BUP, han er en stor del av grunnen hvorfor jeg sliter masse. Jeg har tenkt masse på om å kutte kontakt med han, jeg og barnet inni meg er ikke glad i pappa lenger. Vil ikke kalle han for pappa engang.Burde jeg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg

Det er leit når forhold til foreldre blir så vanskelig at du vurderer å kutte kontakt med faren din.

Likevel er det veldig forståelig at du vurderer å kutte kontakt når du opplever at faren din i stor grad forårsaker at du får det vanskelig. Psykisk vold er skadelig og kan forklare noe av ditt mentale strev, samt din opplevelse av at du ikke lenger er glad i ham.

Om du utsettes for psykisk vold av far, er dette i seg selv grunnlag for å stanse ditt samvær med ham. Da er det viktig at du forteller hvordan du faktisk har det når du er hos ham.

Utover dette, kjenner selv hva som er best for deg. Om du synes det er vanskelig å bestemme deg for å kutte ham helt ut, kan du velge å ta en pause fra ham. Du kan selv nekte å besøke ham på grunnlag av det du har skrevet til oss.

Det er i hovedsak dine foreldre som bestemmer hvor mye samvær du skal ha med hver av dem. Hvis du har samvær med din far og ikke lenger ønsker dette; kan du velge å ikke gå til han. I så fall må du formidle dette til begge foreldrene dine. Din mening skal legges vekt på og tas hensyn til. Dette står i barneloven § 31. En slik beslutning kan skape uenigheter og dårlig stemning i familien. Hvis du holder fast på at du ikke vil til far, vil foreldrene dine måtte lage en ny samværsavtale hvor det står at du ikke har samvær med far eller at du ikke har samvær med far "...inntil videre". Om foreldrene dine ikke har samværsavtale, vil dette kanskje stille seg annerledes.

Du kan kontakte familievernkontoret der du bor. Sammen kan du, din far og mor snakke med en terapeut om hvordan det er for deg. Kanskje vil din far forstå hvordan hans atferd påvirker deg? Om ikke, kan foreldrene dine få hjelp til å forstå hvor skadelig det er å utsettes for psykisk vold og at du bør beskyttes mot det. En terapeut kan hjelpe dere med å finne en god ordning for deg. Det er faktisk du og din trivsel som er det viktigste.

Du kan også ringe et familievernkontor og snakke med en terapeut på telefon. Da kan du få råd og tips på veien videre.

Snakk gjerne med din behandler i BUP om disse tankene, slik at du kan få hjelp til å ta et valg som er godt for deg.

I artiklene jeg har lagt ved kan du finner mer informasjon som kan passe for deg.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 8.12.2023