Faren min forskjellsbehandler meg og stebror. Jente 13.

Hei!

Jeg forstår at det er vondt for deg når faren din forskjellsbehandler deg og stebroren din, og når du føler at familien hans side ikke er glad i deg.

Når foreldre får nye kjærester gjør de ofte en stor innsats for å bli likt og for å etablere et godt forhold til den nye kjærestens familie. Da kan de finne på å bli ekstra snille mot kjærestens barn. Kanskje er det derfor faren din gir penger og gaver til din stebror? Fordi han vil bli likt og han vil at stebroren din skal tenke fine tanker om han, slik at det blir lettere for dere alle å være sammen og stemningen er god. Tror du det kan være en sånn årsak? Dette er bare en gjetting fra min side, men jeg vet at det er ganske vanlig at sånne ting skjer i familier med nye kjærester og stesøsken.

Og kanskje tenker faren din, at du vet jo hvor glad han er i deg uansett. Så tenker han at det ikke trengs å gi deg den samme oppmerksomheten. Han tar deg på en måte "for gitt", ettersom du er hans biologiske datter. Men når jeg leser det du skriver så ser jeg at hvis det er sånn faren din tenker, så tar han feil. Du trenger også oppmerksomhet. Du trenger også å få fine ting av faren din, det er en måte å bli sett på. Jeg skjønner at du savner det.

Jeg syns det er modig av deg at du har forsøkt å si ifra mange ganger til pappa og at du i tillegg har fått mamma til å si ifra. Det er leit at pappa likevel ikke hører. Mennesker må selv ville endre seg og de må være villige til å se seg selv utenfra for at denne endringen skal skje. Det er ikke alltid så lett å se seg selv utenfra for da må man også innrømme at man har gjort dumme ting og såra noen. Det er ikke sikkert faren din er helt klar for det? Mange voksne syns det er vanskelig å si unnskyld eller endre væremåte.

Det jeg fikk lyst til å råde deg til er å skrive et brev til pappa der du forsøker å konkretisere de tingene som sårer deg. Du trenger kanskje ikke skrive at du hater han men du kan skrive at når han gir gaver og penger til stebror så føler du deg oversett og at han ikke bryr seg like mye om deg. Du kan komme med konkrete eksempler på når du har følt deg forskjellsbehandla og du kan si at det sårer deg mer enn han kanskje skjønner. Så kan du skrive hva du skulle ønske at pappa gjorde isteden. Jo mer fokus du har på løsninger jo lettere vil det være for pappa å klare å endre seg. Skriv at det du vil er å ha et bedre forhold til han. Da fokuserer du på det som er positivt. Kanskje vil det gjøre en forskjell. Jeg håper du kan klare å skrive et brev. Hvis det blir vanskelig å skrive så forsøk å ta en ny prat der du uttrykker deg på en slik måte jeg har foreslått her.

Hvis det fortsatt ikke hjelper så tenker jeg at du bør snakke med noen voksne som har som jobb å hjelpe familier. For eksempel kan du ringe til et familievernkontor. Det er gratis å gå til familievernkontoret og de finnes over hele landet. De som jobber der har mye erfaring med å snakke om hvordan det er å ha stesøsken - samt hvordan man kan forsøke å løse opp i problemer med foreldre. De kan gi veiledning til foreldre og de kan snakke med ungdommer.

Jeg håper dette ga noen svar og tips til hva du kan gjøre videre. Jeg håper det vil hjelpe om du får sagt ifra i et brev eller i en ny samtale om hvordan du har det. Du bør også lese artiklene jeg har funnet frem til deg under svaret her. De handler om det å ha stesøsken og om det å ha det vanskelig hjemme. Der vil du finne flere tips og råd. Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no