Faren min lyver til meg, har hatt lyst til å kutte kontakt.

Hei!

Når jeg leser det du skriver, tenker jeg at faren din har skuffet deg mange ganger. Han har lovet ting uten å holde det, han gir deg ikke følelsen av å være elsket og sett, og slik har det vært lenge. Det høres ut som at det er sånn fordi faren din har problemer i sitt eget voksenliv. Når man har det sånn så er det vanskelig å ha overskudd til å ta vare på andre. Jeg håper du kan tenke at mangelen på oppmerksomhet fra faren din handler om han, og ikke at det er noe galt med deg.

Likevel forstår jeg om du er lei deg og kanskje også sint på han. Det kan være vanskelig når en man egentlig er glad i og vil stole på skuffer gang på gang. 

Du skriver at du ikke aner hva du skal gjøre, om du bør konfrontere han, eller kutte kontakten. Det er ikke et lett spørsmål å svare på, dette er jo faren din og en viktig person i livet ditt! Samtidig mener jeg at det er lurt å beskytte seg selv og følelsene sine mot flere og flere skuffelser.

Jeg tenker at du bør snakke med moren din om dette, først og fremst. Hvis du har et godt forhold til henne kan du forsøke å fortelle henne hvordan du tenker og føler rundt situasjonen med faren din. Du kan si hvorfor du syns det er vanskelig å være med faren din og hvordan du skulle ønske det var istedenfor. Forklar dilemmaet ditt slik du har forklart det her, du beskriver det godt syns jeg.

Moren din kan deretter enten snakke med faren din for deg, dere to kan snakke med han sammen, eller du kan gjøre det alene etter at du har blitt litt mer trygg på hva du vil si og hvordan du vil si det. Hvis du ikke vil snakke under fire øyne går det også an å sende et brev/en sms til faren din?

Det kan hende at faren din trenger litt hjelp til å forstå at du ikke har det så bra med han om dagen og at du kjenner på både skuffelse og forskjellsbehandling. Forsøk å fokusere på det du skulle ønske var annerledes og hva du vil ha istedenfor det som er nå. Jo mer du fokuserer på løsninger, jo større sjanse er det at pappa vil forstå og klare å se hva han bør endre på. Kanskje kan ting bli bedre av en slik prat?

Hvis praten ikke når frem eller om du ønsker mer hjelp fra andre enn mamma så kan du også ringe til et familievernkontor. De kan både hjelpe dere med å se på samværsordnigner fremover og de kan hjelpe deg med å snakke med faren din om hvordan du har det med han. Eller snakke bare med deg. Noen ganger kan det være godt å få støtte fra noen "proffe" utenfra og på familievernkontor er de gode på den typen familieproblemer som du beskriver her. 

Tenk også etter om du har andre voksne i livet ditt som du ser opp til og som er trygge og gode støttespillere for deg. Det kan være en tante, onkel, besteforeldre eller en nabo/trener/foreldre til en venn? Bruk tid med denne voksne og snakk litt om dilemmaet du står i. Det må ikke alltid være foreldrene som er de nære, det kan være like fint med en annen voksenperson som bryr seg om deg. Så snu deg mot de menneskene du har i livet ditt som gjør deg godt. Og husk at det er lov å avslutte relasjoner som bare gjør det verre, dersom ting ikke endrer seg.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under. De handler om det du tar opp. Lykke til og alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no