Jeg trives ikke hos faren min

Gutt, 17

Hei! Jeg sliter med faren min. Vi har aldri vært så close fordi han og mamma skilte jeg og jeg «valgte» mamma på en måte. Han ville at jeg skulle være en fotball, båt og bil fyr, som han og faren hans. Jeg er da istedenfor en bifil teater fyr. Jeg er hos han ca. Annen vær uke. Denne vinterferien har vært litt fæl. Jeg pleier ofte å slite med mental helse, men spesielt hvis jeg bare sitter inne på rommet mitt, og det har jeg gjort nå på slutten. På starten av vinterferien var pappa og stemoren min på hytta, og søsknene mine var borte, så jeg var hjemme alene. Jeg hadde det helt fantastisk, for mange grunner. Jeg følte meg så fri og tilfreds. Når de da kom hjem, ender jeg med å bare sitte på rommet og bli deppa. Jeg pleier for det meste å være det hos pappa, og jeg har det liksom ikke så bra som hos mamma. Har dere noe tips? Burde jeg for min mentale helse bare bo hos mamma? Jeg får så dårlig samvittighet. Hjeeeeelp!

Svar

Hei

Du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. Jeg tenker at faren din kunne tilpasset seg deg på en bedre måte. Det er jo ikke noe hyggelig at du blir sittende alene på rommet.

Mitt tips er at du snakker med faren din og at du da forteller at du blir deppa av å sitte på rommet alene. Du kan jo spørre ham om hvordan han tenker at dere to skal samarbeide videre.

Hvis det allikevel ikke fungerer bedre hos faren din, etter at du har snakket med ham, så er en mulighet at du er mer hos moren din.

Barn og ungdommer alltid har rett til å si sin mening når det gjelder hvor de skal bo, dersom foreldre er skilt. Og foreldre har plikt til å høre på barna sine før de bestemmer hvor barna skal bo. Denne retten blir sterkere og sterkere jo eldre du blir.

Fra man har fylt 12 år bestemmer en lov som heter barneloven at det skal legges stor vekt på hva barnet mener før foreldren tar en avgjørelse om bosituasjonen. Og nå er du 17 år. Da veier din mening svært tungt og det skal mye til før foreldrene dine bør gå i mot dine ønsker.

Men jeg tenker at det beste er om dere kan finne måter å samarbeide på. Det høres ut som at faren din og du er ganske ulike som personer. Det este hadde vært om faren din så at dere rett og slett er ulike. Mange foreldre opplever jo nettopp det, at barna deres er forskjellige fra dem.

Kanskje det kan være nyttig for dere som familie å snakke med fagperson hos familievernkontoret der dere bor? De kan også hjelpe dere med å se på om du skal bo mer hos moren din. Du kan kontakte dem på egenhånd og snakke med dem alene.

Det er fint at du er deg selv og at du finner din egen vei. Jeg håper at faren din kan se dette og være stolt av deg.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 25.2.2025