Skilte foreldre, jeg hater å bo hos faren min

Hei!

Det høres ut som at det er vanskelig å være hos faren din, og at det egentlig ikke er plass til deg. Det høres også ut som at moren din er bestemt på at du skal være hos faren din. Men en løsning hadde jo vært å være hos moren din alle helgene også.

Barneloven er tydelig på at barn og ungdom skal få si meninga si og bli hørt, når det gjelder hvor mye de vil bo hos hver forelder. Det er lov å endre mening mange ganger, når det gjelder hvilken forelder man vil bo mest hos. I barneloven står det, at fra du har fylt 12 år så skal det legges stor vekt på hva du mener. Nå er du 14 år. Da skal du få kunne si din mening og den skal veie tungt før foreldrene dine avgjør hvor mye du skal bo hos hver av dem.

Så du kan være med å bestemme hvor du skal bo. Samtidig har du også rett til å ha kontakt med begge foreldrene dine. Men det finnes jo mange måter å ha kontakt på. Det går f.eks an å bo fast hos en forelder i hverdagen og så treffe den andre forelderen i noen helger og ferier. Eller møtes utenom hjemmet og finne på ting sammen på avtalte dager. Kanskje det hadde vært noe for deg og faren din istedenfor at du bodde hos ham annenhver helg.

Noen tanker fra meg:

• Snakk med moren din og hør igjen om du kan bo der. Du kan jo foreslå at du holder kontakt med faren din på andre måter, men at du sover hos moren din alle dagene. Du kan spørre henne om hva hun tenker.
• Tenk på om noe kan bedres hos faren din. Kan du sove noe annet sted? Eller kan faren din sove på stua, så kan du få soverommet de helgene du er der? Klarer du å snakke med faren din om at du ikke trives så godt? Kanskje han kunne gjort noe mer for deg når du er der.

Hvis det blir for vanskelig å snakke med foreldrene dine så finnes det hjelp å få utenfra. Da kan du ringe til et Familievernkontor. Det er et gratis tilbud som finnes over hele landet. De som jobber der er vant til å snakke med skilte foreldre og ungdommer om bo-situasjonen og de kan gi råd. De vil tenke på hva som er best for deg. Du kan ringe til familievernkontoret helt selv først, uten å si ifra til de voksne, hvis det føles tryggest. Forklar situasjonen og be om hjelp til en prat.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no