Far er redd for at ting i huset blir ødelagt, får ikke ha venner på besøk

Hei!

Jeg forstår godt at du er frustrert over situasjonen med faren din. Det er leit når foreldre blir så bekymra, og dermed gjerne så strenge, at det går ut over det sosiale livet til ungdommen. Det er jo litt det som har skjedd her i ditt tilfelle.

Du føler på dette ovenfor vennene dine og du får dårlig samvittighet, skriver du. Og du har også lyst til å "hoste". Det handler vel både om at du vil ta din del av ansvaret for det sosiale i gjengen, men kanskje også om det at du skulle ønske du kunne få vise frem og være stolt av hjemmet ditt? Det skjønner jeg godt. Det er leit at foreldrene dine ikke gir deg muligheten til det, for ditt ønske er jo egentlig en fin ting.

Så hva gjør du? Jeg tenker at du bør forsøke å snakke med faren din om saken en dag dere er venner fra før av og det er rolig rundt dere. Finnes det noen slike tidspunkt? Det kan være når dere kjører bil, på kvelden når dere ser TV, når dere spiser middag, eller om dere går en tur. Si at du vil snakke med han om noe som er viktig for deg og spør om han kan lytte til det du har å si selv om han kanskje er uenig. Jeg håper han sier ja til en prat.

Så kan du forklare for han hvordan du føler det ovenfor vennene dine. Fokuser på det at du vil ta ansvar i gjengen, for det sosiale, og at det er viktig for deg å vise vennene dine at også du bidrar. Si gjerne også at du ønsker å være gjestfri og at du vil vise frem huset ditt. Da fokuserer du på de positive tingene. Dette er jo egentlig fine egenskaper ved deg. Jeg kan tenke meg at faren din egentlig setter pris på at du er en person som vil ta sosialt ansvar og som vil bidra.

Videre, kan du spørre faren din hva han bekymrer seg over, om det er spesielle ting i huset han er redd for eller om det er andre utfordringer han ser. Vis forståelse for faren din sine bekymringer (selv om du er uenig) og spør om det er avtaler dere kan gjøre som vil gjøre det lettere for han å akseptere at du har besøk. F.eks at dere rydder bort spesifikke gjenstander, at dere oppholder dere i spesifikke rom, eller at dere bare er et visst antall personer på besøk.

Kanskje det kan være en start å få lov til å ha besøk et par timer en kveld? Og til og med at dere avtaler å være hjemme når foreldrene dine kommer tilbake, slik at de kan hilse på vennene dine og se til at alt går bra? Kanskje det vil roe faren din litt ned. Så, etter hvert, kan det hende du får lov til å ha besøk litt lenger og litt senere. Små skritt og avtaler som holdes, er ofte lurt på veien til å få lov til mer.

Til slutt vil jeg si til deg at jeg ikke syns du trenger å lyve til vennene dine. Jeg tror de tåler fint at du er ærlig, og bare forteller til dem at du har en streng far som syns det er vanskelig å la deg ha besøk. Det er ikke så veldig uvanlig! Jeg tror at vennene dine vil akseptere dette helt fint. Mange ungdommer kan kjenne seg igjen i å ha sære og strenge foreldre, på et eller annet vis. Kanskje får du forståelse og støtte fra dem og? Det kan jo føles godt. Er det ikke bedre at de vet at det er faren din, og ikke du, som er hinderet til at dere kan være hos deg? Så slipper du å føle at det er din skyld. Du kan si at du jobber med saken og forsøker å få overtalt han til å si ja og at du vil "hoste" så fort dette er i orden.

Mennesker er jo svært ulike typer, selv om de er i samme familie. Kanskje kan du etter hvert godta at faren din har andre standarder for huset enn slik du har tenkt å ha for ditt hus den gangen du skal flytte for deg selv. For det skal du jo om en god stund. Da kan du glede deg til å gjøre det akkurat slik DU vil.

Jeg håper dette ga deg noen tips du kan bruke. Jeg har lagt ved noen artikler som handler om hvordan man kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår en. Der finner du masse gode tips du kan bruke i samtalen du kan ha med pappa. Lykke til, håper han vil høre på deg og endre mening så du får "hostet".

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no