Faren min virker veldig deppa, hvordan bør jeg oppføre meg rundt han?

Hei!

Jeg forstår godt at det er vanskelig for deg å forholde deg til faren din i den tilstanden du beskriver her. Han viser flere symptomer på depresjon forteller du. Det er ikke lett å vite hvordan man skal være rundt en slik person. I tillegg er kan man bli "smittet" av den tunge stemningen og av det triste. Jeg vet ikke om du kjenner på det?

Du spør hvordan du skal forholde deg til faren din nå.

Det første jeg vil si til deg, er egentlig at du bare bør fortsette å oppføre deg som du alltid har gjort mot han, også før han begynte å vise tegnene på nedstemthet. Snakk med han som vanlig, smil til han, spør om dere skal gjøre noe hyggelig sammen. Det kan være helt enkle ting. Som å spille kort, se noe dere begge liker på TV, se på gamle fotoalbum, drikke en kopp te, eller helt andre aktiviteter dere tidligere har likt å gjøre. Gjerne aktiviteter der man ikke trenger å prate så mye, men heller gjøre noe fysisk. Du kan gjerne også gi han en klem eller stryke litt på han, så han kjenner at du vil ha kontakt og at du bryr deg. Kanskje det at du viser at du ser han og at du er den samme selv om han er lei seg, vil gjøre en forskjell?

Du kan også vise han at du er den samme ved at du fortsetter å gjøre dine vanlige gjøremål. Du er midt i ditt eget unge voksne liv. Så fortsett å lev det samme livet som du lever ellers: Vær med venner og andre mennesker du bryr deg om. Gjør aktiviteter du syns er gøy, og dra ut av huset. Du skal slippe å føle på ansvaret for pappa sin tilstand. Da slipper også pappa å ha dårlig samvittighet for at hans tilstand påvirker deg for mye.

Samtidig kan det være lurt at du forsøker å snakke med pappa en gang til. Istedenfor å spørre hvordan han har det, så kan du si hvordan du har det. Du kan si at du merker at han har endret humør og at du blir bekymret for han. Og at du blir preget av stemningen. Da sier du noe om deg selv. Kanskje det er lettere for han å respondere på det? Det er ikke sikkert faren din skjønner at det syns utenpå at han er lei seg. Mange som har tegn på depresjon mister liksom evnen til å se seg selv utenfra. De kan ha problemer med å forestille seg hvordan de virker på andre. Hvis du påpeker det, kan det være et lite "dytt" som gjør at han forteller mer, og kanskje i tillegg tar steget og søker hjelp.

Eller, så kanskje han beroliger deg med at det faktisk går bedre enn du tror. Faren din er voksen, så han velger jo selv om han vil gjøre noe med situasjonen sin eller ei og han må definere selv hvor stort problem dette er for han. Det har jo ikke vart så lenge ennå dette (kun den siste uken?), så det kan jo også tenkes at de depressive symptomene går litt over av seg selv. Det er helt vanlig å ha perioder der man er mer nedfor. Og nå er det i tillegg mørkt ute og litt tunge dager. Kanskje det påvirker? Det er normalt å kjenne seg mer tung og trist i november, enn i f.eks mai.

Videre, tenker jeg bare at du kan være en av de som følger litt med på han, og som evt. sier ifra videre dersom du blir mer bekymra.

Blir du mer bekymra ut over vinteren så kan du og/eller mamma vurdere å fortelle det til fastlegen deres (kanskje har dere den samme fastlegen som pappa?). Selv om ikke fastlegen kan tvinge pappa til noe, så kan han/hun nok formidle din og mamma sin bekymring og ta en alvorsprat rundt dette, ved pappas neste legebesøk. Men det er som sagt pappa selv som må innse at han trenger hjelp, og han må ønske å ta i mot hjelp.

Så fint at du viser omsorg for faren din og at du ønsker å hjelpe. Jeg håper dette ga svarene du trengte. Sjekk ut artiklene jeg har funnet frem under, om det å være bekymra for foreldre som virker å ha psykiske utfordringer. Der finner du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no