Pappa virker nedfor, trist og stressa. Hva skal jeg gjøre?

Hei!

Jeg forstår at det er vanskelig for deg å se pappaen din trist og stressa. Når en vi er glad i ikke har det bra så påvirkes vi jo inni oss, vi mennesker har masse følelser selv om vi ikke alltid helt klarer å snakke om eller uttrykke dem. I tillegg er jo pappa en voksen som skal være en trygghet for deg, og når han da virker å streve er det lett å føle seg utrygg. Jeg vet ikke om du føler på det? I så fall ville det vært helt normalt.

Du spør hva du skal gjøre nå.

Det første jeg vil si til deg, er at du i alle fall bør fortsette å gjøre det du allerede gjør. Du ser pappaen din, og du spør han om det går bra, det er å vise at man bryr seg! Hvis du finner en anledning der faren din virker å være rolig og i OK humør, så kan du også stille spørsmål på litt andre måter. Istedenfor å si: går det bra? (som er et ja/nei-spørsmål egentlig) så kan du f.eks si: hvordan er det med deg om dagen, pappa? Det er et litt mer åpent spørsmål som det er vanskeligere å svare bare ja/nei på. Og så utdyper du derfra. Si til pappa at du har lurt på om han har det litt tøft og at det er fint om han kan være ærlig å fortelle det hvis det er noe, fordi det er mer ubehaglig for deg å se at det er vanskelig uten at du får vite hva. Kom gjerne med konkrete eksempler på det du har sett, som har fått deg til å bli bekymra.

Kanskje det at du viser at du ser pappa, vil gjøre en forskjell? Det er ikke sikkert han skjønner at det syns utenpå at han er lei seg. Hvis du påpeker det som synes, kan det være et lite "dytt" som gjør at han tar steget og søker hjelp.

Eller, så kanskje han beroliger deg med at det faktisk går bedre enn du tror. Pappaen din er voksen, så han velger jo selv om han vil gjøre noe med situasjonen sin eller ei og han må definere selv hvor stort problem dette er for han.

Ellers, tenker jeg bare at du kan være en av de som følger litt med på han, og som evt. sier ifra videre dersom du blir mer bekymra. I så fall syns jeg du skal snakke med noen andre nære voksne personer i nettverket deres - gjerne noen som kjenner pappa godt. Har du noen som du kan dele dine tanker med? Besteforeldre, tante/onkel, en forelder til, eller en av pappas venner? Om annen voksen i nettverket deres kan ta et ansvar her for å snakke med og hjelpe pappa, ville det hjelpe for deg, tror du?

Ellers vil jeg si: Så fint at du viser omsorg for pappa og at du ønsker å snakke om følelser med han ennå dette er noe du ikke er helt vant til. Det er lurt å øve på de tingene man ikke kan så godt, for da får man gode opplevelser og det er lett å bli bedre. Jeg håper det går bra om du får pratet litt mer med han om bekymringen din.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Sjekk ut artiklene jeg har funnet frem under, om det å være bekymra for foreldre. Der finner du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no