Jeg hater å måtte bo hos moren min når jeg er hjemme i helgene.

Jente, 18

Hei. I ukedagene bor jeg i leilighet i en annen by enn hjembyen min pga lærlingplass. Jeg kan ikke pendle med buss imellom, fordi de passer ikke med arbeidstidene mine. Jeg er hjemme i helgene, for det er der alle vennene mine er. Men jeg trives ikke med å bo hos mamma. Vi har ikke noe bra forhold, og det har vi egentlig aldri hatt heller. Jeg har prøvd å tilgi henne for alt hun har sagt og gjort og legge det bak meg men det går ikke når hun gjør og sier de samme tingene på nytt. Jeg sliter en del psykisk, og dette vet hun godt. Men enda skjeller hun meg ut og sier at jeg er en skuffelse og at hun ikke vil ha meg hjemme. Men enda sier hun at hun vil jeg skal få det bedre. Jeg får ikke stipend siden jeg ikke bor langt unna, og har ikke dokumentasjon på problemene jeg har hjemme jeg kan sende til Lånekassen. Pappa gikk bort for noen år siden, og det har blitt værre siden da. Jeg vil være i hjembyen men det går ikke for min mentale helse blir værre. Jeg hater plassen jeg bor på nå

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss!

Det er ikke lett når man ikke kommer overens med foreldre. Det er også veldig leit når man ikke har den andre forelderen å støtte seg på. Det finnes som du kanskje vet muligheter for å få borteboerstipend selv om du bor for nærme skolen. Ved helsestasjonen for ungdom der du går på skole kan de ha psykolog som kan gi deg en uttalelse. har skolen psykolog tilknyttet til seg kan du ta kontakt der.

Blir det for vanskelig å få dokumentasjon er det kanskje mulig for deg å bo hos venner, i alle fall inne i mellom.

En annen løsninger er å få hjelp til å komme over ens med moren din. Noen ganger kan det å snakke sammen løse opp vansker. familievernkontoretder dere bor. De er eksperter på å hjelpe familier snakke sammen og løse problemer. Det er gratis. Det kan være godt å ta kontakt med noen å snakke med for din egen del også. Helsesykepleier eller sosiallærer gode å snakke med. Du kan også ta kontakt med Kors på halsen, Rådet for psykisk helse eller helsestasjonen for ungdom kan også være et godt sted å ta kontakt.

Legger ved noen artikler som vi håper kan hjelpe deg.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no

Besvart: 27.9.2020

Oppdatert: 27.9.2020