Orker ikke bo med mamaen min, vi kommuniserer dårlig.

Jente, 17

Hei, jeg er en jente på 17 som sliter ekstremt hjemme. Pappa flytta utlands i jula og skal bo i utlandet ut året om ikke mer. Jeg er en veldig pappa jente. Jeg bor nå med mamma, stefar, ste bror og en halvsøster og en liten hund/valp. Jeg har slitt veldig med selvmordstanker og går rundt å har fæle tanker hele tiden. Mamma og jeg krangler på et dagli basis og hu blir sur og såra med engang jeg hever stemmen. Får ikke si min mening. Jeg vil bare flytte. Orker ikke mer. Kjæresten min hjelper meg mye fysisk og mentalt. Sitter i rullestol og sliter generelt fra før. Hva skal jeg gjøre. Har medisiner her hjemme som kan ta livet av meg hvis jeg tar for mange om gangen og den tanken har jeg vurdert flere ganger fordi jeg klarer ikke mer av kjeftingen og sytingen til mamma. Er desperat og trenger hjelp.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

takk for at du skriver til oss!

Det er leit å høre at der er så vanskelig for deg. Det er forståelig at det er vanskelig at faren din har flyttet. Har du fått fortalt ham hvor vanskelig du har det? Det må være skremmende å ha så mange vonde tanker. Det høres ut som at du trenger noen å snakke med om situasjonen din. Det høres også ut som at du og moren din kunne trengt hjelp til å bli bedre sammen. Ved familievernkontoret der dere bor kan dere få hjelp. De er eksperter på å hjelpe familier snakke sammen og løse problemer. Det er gratis og man kan ringe direkte dit. Kanskje dere da kan finne fram til en løsning som kan være berre for deg enn du har nå.

For din egen del kan du snakke med helsesykepleier eller sosiallærer på skolen. Helsestasjon for ungdom kan også være et godt sted å ta kontakt. Det kan også være lurt å ta kontakt med fastlegen din. Du kan få henvisning til psykolog fra fastlegen. Du kan også ta kontakt med Kors på halsen, Rådet for psykisk helse.

Legger ved noen artikler som vi håper kan hjelpe deg.

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no

Besvart: 28.2.2021

Oppdatert: 28.2.2021