Er det mulig for meg å flytte hjemmefra, f.eks i fosterfamilie? Jente 16.

Hei

Når jeg leser det du skriver skjønner jeg at du ikke har det noe bra hjemme. Dine foreldre legger et press på deg, forteller du, som gjør noe med den mentale helsa di. De avfeier det du kommer med som tull. Det høres absolutt ikke noe greit ut, og jeg blir bekymra for om du får den omsorgen du trenger. Dersom foreldrene dine presser deg til å gjøre eller mene ting på bakgrunn av religion så er det ikke greit. Du har rett til å velge selv om du vil ha en religion eller ikke, hva du vil tro på, og hvordan du vil utøve religionen din. Det er lovfestet faktisk, i både grunnloven og i barnekonvensjonen art. 14.

Det er viktig at du er klar over at foreldrene dine ikke har lov til å tvinge deg til å ha, eller til å praktisere, en bestemt religion eller et bestemt livssyn, fra etter at du har fylt 15 år. 

Når man blir utsatt for press og forventninger man ikke kan eller vil innfri, så vil man jo bare bort fra det. Da er det forståelig at du vil flytte for å ta vare på deg selv. Du fortjener å ha det bra og å være trygg og fri.

Men - i utgangspunktet sier nemlig barneloven at man ikke kan flytte hjemmefra uten samtykke, før man har fylt 18 år, for foreldre har plikt og rett til å ta vare på barna sine helt frem til da. Det er likevel mulig å flytte ut som 16-åring, men det må i så fall være i samarbeid med dine foreldre. Uansett hvor du flytter vil det fortsatt være foreldrene dine som har ansvar for deg, det har de helt frem til du blir 18 år. Det betyr i praksis at de må forsørge deg økonomisk selv om du flytter. Og det er foreldrene dine som må skrive under på en eventuell husleiekontrakt for det kan du ikke gjøre selv.

Utenom fosterhjem - har du tenkt noe på hvor du ville flyttet om det var mulig? Et tips er at du kan foreslå å flytte til noen familien din kjenner. Noen ungdommer bor f.eks i perioder hos andre familiemedlemmer eller hos familien til venner hvis de ikke trives hjemme eller ting blir vanskelig. Kanskje hadde det vært et alternativ for deg? Kjenner du noen trygge voksne som det kunne passe å spørre om noe sånt, og hva tror du de ville si til det?

Når det gjelder fosterhjem så er det nok litt mer komplisert. Fosterhjem er på en måte barnevernets "siste utvei" dersom alle andre hjelpetiltak i familien har blitt forsøkt først. Det er en lang prosess før man bestemmer at en ungdom skal i fosterhjem og dere ville nok aller først blitt tilbudt veiledning hjemme. Men uansett - hvis du opplever at du har det så dårlig hjemme nå om dagen at du bare får det verre med deg selv og overhodet ikke får den omsorgen du trenger, så syns jeg du skal kontakte barnevernet nå.

Du kan ringe dem anonymt først hvis du vil og fortelle dem det du har fortalt her. Den du snakker med kan hjelpe deg å vurdere om det er trygt for deg å bo hjemme eller ikke. Det er barnevernet som eventuelt anbefaler at du bør få flytte ut til et tryggere sted, som fosterfamilie, før du har fylt 18 år. De vet også om andre ting som kan hjelpe, og de kan pålegge veiledning til foreldrene dine for å roe ned presset de legger på deg. Det er foreldrene dine som må endre holdninger for at det skal bli bedre hjemme tenker jeg, det er de som er de voksne og som har ansvaret for at det er trygt og godt å bo i familien din. 

Sjekk også denne artikkelen for å få info om hvordan du kan komme i kontakt med barnevernet der du bor. Si gjerne at vi på ung anbefalte deg å ringe dem.

Uansett om du ringer barnevernet eller ikke så syns jeg det er fint at noen voksne i hjelpeapparatet vet hvordan du har det. Kanskje kan du gå til helsesykepleier på skolen din? Helsesykepleier kan snakke med deg om det presset du opplever hjemme. Helsesykepleier kan også være en som hjelper deg å ta kontakt med barnevernet. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Sjekk ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt, de gir mer info og flere tips. Jeg håper du tar godt vare på deg selv videre og at det blir bedre for deg snart. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten