Gruer meg til til å flytte hjemmefra neste år.

Jente, 18

Jeg skal flytte hjemmefra neste høst. Har det siste halvåret merket at jeg egentlig gruer meg utrolig til dette. Er redd for å bli ensom og å få hjemlengsel, og det skremmer meg hvor «permanent» utflytting er. Jeg er en veldig hjemmekjær person og har et utrolig godt forhold til foreldrene mine. Har tidligere slitt litt med angst, mild depresjon og utbrenthet, og er redd for at dette skal utvikle seg igjen når jeg flytter ut. Foreldrene mine har vært gode støttespillere for meg, og gruer meg til at den tryggheten reduseres. Vet jeg kan ringe dem når som helst, men det kommer til å bli en utrolig stor overgang. Har innsett at jeg kommer til å være mye mer alene når jeg flytter ut, ettersom jeg ikke har familien min rundt meg hver dag. Tenker mye på dette og det plager meg, er redd for å bli deprimert igjen. Er dette veldig rart? Føler de fleste vennene mine bare gleder seg til å flytte ut, mens jeg egentlig gruer meg en del. Føler meg veldig unormal og «teit».

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er nok mange som gruer seg til å flytte hjemmefra, bli selvstendig og voksen. Mye blir annerledes, og da er det naturlig at man kjenner på redselen for hvordan det skal gå.

Du er jo vant til å bo sammen med andre og ha folk rundt deg som er glad i deg og ta vare på deg. De fleste mennesker foretrekker å ha det sånn. Da føler man seg tryggere enn om man er alene. Dessuten er det jo første gangen du flytter hjemmefra. Du har ingen egen erfaring på at det kommer til å gå bra. Sannsynligheten for at det kommer til å gå bra er stor, om du sammenligner med tall på de som flytter hjemmefra, så er prosenten på din side! Og heldigvis så er du jo ikke heller alene. Selvom du ikke noe sammen med noen lenger, er de som regel ikke mer enn en telefon unna. Det er jo en viss trøst i det.

Du er redd for at du skal kjenne på angst, depresjon og utbrenthet. Jeg tenker at du vet symptomene på hvordan det er før du får det. Kanskje det beste er å ta symptomene på alvor og stoppe opp hvis det skjer? Mest sannsynlig kommer det ikke til å skje.

Jeg vil også anbefale deg å ikke tenke at du aldri skal bo sammen med familien din igjen. Det høres så dramatisk ut, og kan føre til at du gruer deg mer. Ta heller en dag av gangen.

Legger ved en artikkel om hjemlengsel som jeg anbefaler deg å lese!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 19.10.2020

Oppdatert: 19.10.2020