Har hjemlengsel og gruer meg til å flytte hjemmefra

Jente, 19

Hei. Jeg går på på folkehøgskole dette året, og drives greit på skolen. Men i det siste så har jeg slitt en del med hjemmelengsel. Jeg bor ikke så alt for langt unna så jeg kommer meg hjem greit de fleste helgene og jeg holder også god kontakt med mamma og pappa via mobilen, noe jeg synes hjelper en del. Allikevel så har en helt fryktelig hjemmelengsel. Jeg er veldig nærme mine foreldre og vi har et godt forhold. Jeg bekymrer meg mye for om noe skal skje med dem mens jeg er borte. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten dem. Jeg har også begynt å bekymre meg mye for fremtiden. Jeg gruer meg til ting som å måtte flytte ut av mitt trygge hjem. Jeg er redd for å måtte bo alene osv. Jeg er allerede 19 år, og føler meg ikke i nærheten av å være voksen. Jeg kjenner at jeg har en angst for å miste de som er nær meg og gruer meg mye til den dagen det skjer. Hva kan jeg gjøre for å roe meg ned når slike tanker kommer inn i hodet mitt? Og hva kan jeg gjøre for å slutte å bekymre meg så mye?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er vondt å ha slik hjemlengsel som du beskriver. For de fleste er hjemlengselen verst i starten, før man har kommet helt i orden på hybelen og med det nye livet, studier, jobb, sosialt liv og rutiner. Det kan også være litt ekstra vanskelig rett etter man har vært hjemme i helgen eller på ferien. Noen opplever en nedtur etter de første ukene.

Du skriver at du trives greit. Hva med å fokusere på det framfor å fokusere på at du savner de der hjemme. Mye dreier seg om fokuset man har. hvis fokuser ditt er å dra hjem hver helg og savne de der hjemme er det det som får størst plass. Hvis du heller bestemmer deg for å ha fokuset på at ett år på folkehøyskole er noe du skal huske hele livet ditt. Bruk tiden på å få gode venner og fokuser på at dette skal bli ett gått år.

Det er nok mange som gruer seg til å flytte hjemmefra, bli selvstendig og voksen. Mye blir annerledes, og da er det naturlig at man kjenner på redselen for hvordan det skal gå.

Sannsynligheten for at det kommer til å gå bra er stor, om du sammenligner med tall på de som flytter hjemmefra, så er prosenten på din side! Og heldigvis så er du jo ikke heller alene. Selvom du ikke noe sammen med noen lenger, er de som regel ikke mer enn en telefon unna. Det er jo en viss trøst i det.

Jeg vil også anbefale deg å ikke tenke at du aldri skal bo sammen med familien din igjen. Det høres så dramatisk ut, og kan føre til at du gruer deg mer. Ta heller en dag av gangen.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 30.10.2020

Oppdatert: 30.10.2020