Savner familien min, bør jeg flytte hjem?

Hei!

Jeg kan forstå at det er vanskelig å flytte langt hjemmefra for første gang. Det vil alltid være en stor overgang å bo uten familien rundt seg og sine vanlige hverdag.

For de fleste er hjemlengselen verst i starten, før man har kommet helt i orden på hybelen og med det nye livet, studier, jobb, sosialt liv og rutiner. Det kan også være litt ekstra vanskelig rett etter man har vært hjemme i helgen eller på ferien.

Men du er en av de heldige som bor sammen med en venninne, noe som gjør at du ikke er helt alene når du kommer hjem fra barnehagen, og slipper ensomheten. Det er viktig at du førsøker å fokusere på ting som er positive og gjør deg i bedre humør.

Fyll ettermiddagen med positive aktiviteter, og lag deg en plan for hva du kan gjøre i løpet av ei uke. Det er nødvendig at aktivitetene skal koste penger, men bare det å gå seg en tur i nye området kan være spennende og givende. Forsøk å bli kjent med personer i området eller meld deg inn i foreninger/grupper med interesser som du har.

Gled deg i stedet for å savne. Det å tenke at man GLEDER seg, får frem mer positive og glade følelser. Se fram til helger du skal hjem og ikke fokuser på savnet.

Venn deg til det nye livet. Det å være i det nye livet og venne seg til dette livet, er viktigst. Savn er vondt og du kan faktisk ikke bo hos foreldre og familie hele livet. Nå er det viktigst at du får din lærlingstid godkjent og at du gjør deg ferdig med det.

For noen er det å ringe mye hjem med på å holde savnet ved like. Er det slik for deg, så prøv å bestemme deg for å ringe litt sjeldnere. I tillegg er det viktig å fokusere på å fortelle om det som er bra, det du driver med på skolen osv. når du prater eller sender melding med dem hjemme. Spør også om hva de driver med, slik at du på den måten kan delta litt i deres hverdag.

Forsøk å fokusere på at du allerede har vært et halvt år i barnehagen og det er superbra jobbet.

Håper at dette kan være noe tips for at du skal få det bedre.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no