Regler om økonomisk deling i parforhold

Hei

Takk for at du skriver til oss.

Utgangspunktet når det kommer til samboere, er at hver av dem eier det som er sitt, og den andre har ikke rett til det den andre eier dersom samboerforholdet tar slutt. Mange samboere har imidlertid samboerkontrakter der man avtaler hva som skal skje med den økonomiske fordelingen ved et brudd.

Dersom en sak om den økonomiske fordelingen mellom samboere kommer opp for retten, vil nok retten også ta hensyn til hvordan partene har innrettet seg økonomisk, hvordan man har bidratt både økonomiske også praktisk, om den ene parten har vært med på å betale på den andres eiendeler, osv.

I noen tilfeller kan samboere også opparbeide seg vederlag i den andres eiendeler. Dette skjer imidlertid sjelden, da skjevfordelingen i partenes innsats skal være veldig stor.

Dersom man er gift stiller det seg annerledes enn for samboere. Det er nemlig slik at alt ektefellene erverver (blir eiere av) under ekteskapet, skal deles likt ved en eventuelle skilsmisse. Dette betyr at dersom ektefellene kjøper et hus sammen etter at de har giftet seg, skal dette som utgangspunkt deles likt uansett hvordan man har betalt for det.

Det finnes et par unntaksregler også for ektefeller. Ektefellene kan før de gifter seg, eller under ekteskapet skrive en ektepakt hvor det fremkommer at noen eiendeler er særeie. Da vil ikke den andre kunne opparbeide seg eiendeler i denne eiendelen (med mindre den som eier tingen bruker ektefellenes felles midler til å påkoste eiendelen (lønnen til ektefellene er for eksempel å regne for fellesmidler).

Det finnes også noe som heter skjevdeling. Dette er midler som partene hadde da de ble ektefeller, eller som de under ekteskapet får i arv eller gave. Dette betyr at dersom du eier et hus når dere gifter dere, vil du eie den delen av huset som det ikke er lån på (den delen av huset som det er lån på, er det jo banken som eier og ikke du). Hvis dette for eksempel er 50 prosent, kan du kreve skjevdeling. Da kan ektefellen din kun bli eier av 25 prosent av huset, fordi den delen av boligen du ikke eide skal deles imellom dere. I et slikt tilfelle vil du eie 75 prosent av boligen. 

Dersom du for eksempel arver en hytte mens dere er gift, og det ikke er lån på hytten, eier du den helt og fult når du får den, og ektefellen din kan ikke bli deleier i hytten dersom du ikke ønsker det.

Jeg har nå prøvd å forklare disse reglene på en enkel måte. Det er endel nyanser som jeg ikke får forklart her, for da blir dette svaret alt for langt. Håper imidlertid at du skjønner litt hvordan det fungerer ved den økonomiske delingen i parforhold som tar slutt.

Hilsen juristen, Ung.no