Bekymret for økonomi - kan moren min få pengene tilbake?

Hei,

Regler om ekteskap og økonomi

Jeg forstår deg slik at moren din fortsatt er gift med den nye mannen sin. Det økonomiske forholdet mellom ektefeller er i stor grad lovregulert. I et ekteskap har begge ektefeller en gjensidig underholdsplikt. Det vil si at ektefellene sammen har ansvar for å dekke de utgiftene de har, og å gjøre det arbeid som kreves for det felles husholdet. Hvem som skal bidra med hva, og hvordan oppgavene skal fordeles mellom ektefellene, er ikke regulert i loven. Fordelingen beror i stor grad på ektefellene selv og deres ønsker.

Dersom den ene ektefellen ikke har penger til å dekke utgifter til sine behov, må den andre ektefellen dekke dette. Dette kan for eksempel være utgifter til legebesøk, transport, klær, fornøyelser og lignende. Underholdsplikten er altså ikke oppfylt dersom en bare har dekket utgifter til mat, klær og hjem. Imidlertid må den enkelte ektefelle først forsøke å dekke sine egne behov, før han eller hun han kreve utgifter dekket av den andre ektefellen. En ektefelle kan ikke uten videre holde seg hjemme og unngå å forsørge seg selv, eller ikke gjøre arbeid i hjemmet, for deretter å kreve tilskudd fra den andre ektefellen.

Utgangspunktet er at ektefellene kun er ansvarlige for den gjelden de selv har stiftet. En ektefelle kan altså som hovedregel ikke stifte gjeld som får virkning for den andre ektefellen. Selv om den andre ektefellen har nytt godt av midlene ektefellen har lånt, blir ikke denne ansvarlig overfor kreditoren. En kreditor kan kun ta utlegg i eiendelene til den ektefellen som har pådratt seg gjelden.

Et unntak gjelder for gjeld som er tatt opp for å dekke det daglige husholdet eller for å dekke ektefellenes felles behov. Så lenge midlene er brukt på nødvendige utgifter i ekteskapet, vil begge ektefellene være ansvarlige for gjelden i fellesskap.

Hovedregelen er at ektefeller har felleseie, dersom de ikke har avtalt noe annet. Det ektefellene eier når de gifter seg, eller erverver mens de er gift, går inn i felleseiet. Selv om det er den ene ektefellen som eier tingen, vil den altså gå inn i felleseiet, med mindre annet er avtalt.

Felleseie betyr imidlertid ikke at ektefellene eier tingen sammen, men er et begrep som gjelder formuesordningen mellom ektefeller. Den som eide tingen da ekteskapet ble inngått, eller anskaffet tingen under ekteskapet, er som regel eier av tingen. Felleseie gir heller ikke en ektefelles kreditor rett til å ta utlegg i ting som den andre ektefellen eier. Det er først ved en skilsmisse eller ved død at felleseiet får betydning.

Ekteskapsloven kapittel 12 inneholder regler om deling av formue ved separasjon eller skilsmisse. Hovedregelen er at hver ektefelles formue som er felleseie skal deles likt med den andre ektefelle etter at det er gjort fratrekk for gjeld. I noen tilfeller kan formue som er felleseie holdes utenfor delingen, eller en ektefelle kan ha rett til mer. Formue som er særeie skal ikke deles.

Moren din står fritt til å flytte ut og søke om separasjon og etter hvert skilsmisse gjennom Statsforvalteren.

Kredittkortet

Du skriver at moren din hadde et kredittkort som mannen tok, og at han bruk 70.000 på dette kortet. Hvis moren din mener at kortet ble stjålet fra henne og at pengene er brukt uten hennes tillatelse kan dette anmeldes til politiet. Det kan imidlertid være vanskelig å bevise om mannen til moren din stjal kredittkortet eller om han fikk tillatelse til å bruke dette av moren din.

Dine penger

Du skriver også at dine penger er under din mors besittelse. Du er myndig (fylt 18 år) og kan dermed råde fritt over dine penger. Hvis moren din har dine penger kan du be henne overføre disse til din konto.

Oppsøke hjelp

Jeg anbefaler deg og moren din å oppsøke hjelp gjennom for eksempel familievernkontoret eller krisesenteret. Du kan lese mer om familievernet her og om krisesenter på denne siden. Dersom moren din og mannen ikke har felles barn under 16 år kan hun flytte fra ham når som helst. Har hun ikke penger til egen bolig bør hun oppsøke NAV for å få hjelp til å dekke dette. Dersom hun ikke har, eller har lav inntekt er det en stor sannsynlighet at hun har krav på fri rettshjelp/advokat som kan hjelpe henne med alle de juridiske utfordringene hun kan stå ovenfor. Krisesenteret kan også hjelpe med dette.

Det kan også være godt og viktig for henne at du støtter henne og motiverer henne til å ta den endelige beslutningen.

Legger ved noen artikler vi håper kan hjelpe dere.

Hilsen juristen og familiepsykologen, ung.no