Trenger jeg å ha noe med foreldrene mine å gjøre etter at jeg blir 18 år?

Jente, 15

jeg har mye bitterhet ovenfor foreldrene mine grunnet omsorgssvikt. min far vet jeg ikke vil ha noe med han å gjøre lengre men jeg tror mamma ikke skjønner hvor mye sinne jeg har ovenfor henne. jeg kan sitte å snakke med henne og gi henne klemmer. men det er for å bevare roen i hjemmet. når hun sier hun er glad i meg tror jeg ikke på henne og jeg mener det ikke når jeg sier det tilbake. det jeg da lurer på er at år jeg er 18, kan jeg bare stikke av å aldri trenge å ha noe med dem? eller har hun en rett til å vite hvor jeg er siden hun er moren min? og er det urettferdig av meg å gjøre det? hun har alltid tatt vare på meg praktisk men hun passet ikke på meg når jeg yngre men kastet meg under bussen til faren min. så er det umoralsk og egoistisk av meg å ville dette? og hvis jeg gjør det har hun rett til å finne meg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du sender inn et viktig spørsmål til oss i ung.no!

Jo eldre du blir, jo flere ting får du bestemme selv. Sjekk gjerne denne linken om aldersgrenser. Når du blir 18 år, er du myndig. Det innebærer at du bestemmer selv i personlige og økonomiske saker. Foreldrene dine kan ikke lenger bestemme over deg. (Hvis du bor i samme hus som dem; kan de imidlertid bestemme hvilke regler som gjelder i huset. Eksempler på dette kan være innetider, hvem du får ha med hjem på besøk, spilling av høy musikk eller husarbeid.)

Du har lyst til å stikke av når du blir 18 år. Det kan du i utgangspunktet gjøre; så lenge du har et annet sted å bo. Hvis du plutselig forsvinner en dag; kan det være mamma/pappa blir redde for deg og kontakter politiet. Derfor er det alltid lurt å si ifra i forkant hvis du har planer om å flytte.

Når du har fylt 18 år, har de etter barneloven ikke krav på å vite hvor du bor eller hvem du er sammen med; om du ikke selv ønsker det. Derimot er det ikke ulovlig at de forsøker å ta kontakt med deg eller finne ut hvor du oppholder deg. Det blir først ulovlig hvis du opplever at måten de tar kontakt med deg på er plagsom og/eller ekkel.

Det høres ut som du har hatt mange vonde opplevelser med dine foreldre. Du føler deg sviktet. Nå for tiden virker det som du mest av alt bare forsøker å holde ut. Det er slitsomt å leve et liv hvor du må spille en rolle overfor de som står deg nærmest. Det er derfor forståelig at du vil rømme fra alt.

Likevel tenker jeg at det beste for deg er at du tar et "oppgjør" med mor om de følelsene du har inni deg. Det er ikke rett; verken for deg eller henne at du holder dette tilbake over lang tid. Du blir utslitt, og hun tror at alt er vel.

En start kan være at du "i fredstid" (når stemningen er god mellom dere) kan invitere henne til en samtale. Du kan gjerne forberede deg litt på forhånd ved å skrive ned noen punkter om det du vil si. Be henne lytte til deg før hun får lov å svare. Det viktigste er at du får satt ord på dine opplevelser og tanker. Det er ikke viktig hvem som har rett eller galt!

Hvis dette blir vanskelig; kan du kontakte helsesykepleier på skolen eller den lokale helsestasjonen. Hun kan være til hjelp med å snakke med din mor eller invitere henne til en felles samtale hvor dere tre kan snakke ut om den tiden dere har gått gjennom.

Du kan også foreslå for din mor at dere sammen får time på et familievernkontor. Det er et gratis tilbud, og dere vil treffe en terapeut som er vant til å snakke med personer om vanskelige ting knyttet til familie.

Ta gjerne en titt på de artiklene jeg har lagt ved. kanskje kan du få et tips eller to som passer for deg!

Jeg ønsker deg all verdens lykke til på veien videre!!!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no

Besvart: 9.11.2020

Oppdatert: 9.11.2020