Spørsmål om arv og barn

Hei

Reglene om arv er i utgangspunktet ganske enkle, men det kan fort bli komplisert. Jeg skal forklare så godt jeg kan, men jeg får nok ikke med absolutt alle nyanser. Det er en del regler som gjelder på dette området og jeg skal forsøke å forklare de trinn for trinn. 

For det første er faren din gift. Utgangspunktet når man er gift er at man har såkalt felleseie. Det vil si at de deler alt og eier halvparten hver. I noen tilfeller kan man opprette ektepakt eller ha særeie som bestemmer noe annet enn at de skal dele alt likt. 

Hvis faren din dør eier altså kona hans halvparten av deres felles formue. Dette vil ikke være en del av arveoppgjøret. Den andre halvparten av formuen, som er faren din sin vil være den delen som kona og barna har arverett i. 

Det følger av arveloven § 29 at livsarvingene (barna) har rett til til to tredjedelen av formuen til arvelater. Dette kalles for pliktdelsarv. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til hvert barn. 

Det følger av arveloven § 6 at din fars kone har rett til en fjerdedel av arven. Minstearven skal tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. 

Ektefeller har i utgangspunktet rett til å sitte i uskiftet bo. Det betyr at arven etter faren din ikke gjøres opp mens kona lever, jf. arveloven § 9. Det følger imidlertid av arveloven § 10, om særkullsbarn, at du må samtykke til dette. Særkullsbarn er begrepet som brukes i arveloven når det ikke er snakk om felles barn. Du kan altså bestemme at arven skal gjøres opp etter faren din med en gang han dør.

Stesøsteren din har ikke arverett etter din far, og det er ingen bestemmelse i loven som sier at hun har krav på arv dersom faren din dør. Hun vil arve sin mor når hun dør. På samme måte vil du heller ikke vil arve din stemor etter loven. 

Som du ser er det en del regler knyttet til arv, og både du og kona til faren din vil etter loven ha krav på arv. Utover det dere har krav på kan han testamentere fritt. 

Faren din kan som den klare hovedregel ikke innskrenke din arverett gjennom testament. Han kan skrive testament som går på bekostning av arveretten til kona si, men han må da informere ektefellen om testamentet, ellers gjelder ikke testasjonen. Ektefellens del på 25 prosent kan altså tas bort i testaments form, men minstearven på 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden kan man ikke frata ektefellen.

Jeg vil også nevne at det nyttår kommer det en ny arvelov, som gjør blant annet gjør at enkelte av beløpene jeg har oppgitt her vil endres litt.

Jeg håper det ga svar på spørsmålet ditt. Hvis ikke kan du lese mer i artikkelen jeg legger ved under her, og på nettsidene til regjeringen, domstolen og jusinfo.

Hilsen juristen, ung.no