Spørsmål om arv og barn

Hei

Reglene om arv er i utgangspunktet ganske enkle, men det kan fort bli komplisert. Jeg skal forklare så godt jeg kan, men jeg får nok ikke med absolutt alle nyanser. Det er en del regler som gjelder på dette området og jeg skal forsøke å forklare de trinn for trinn. 

Utgangspunktet når man er gift er at man har såkalt felleseie. Det vil si at ektefellene deler alt og eier halvparten hver. I noen tilfeller kan man opprette ektepakt eller ha særeie som bestemmer noe annet enn at de skal dele alt likt. 

Hvis faren din dør eier altså kona hans halvparten av deres felles formue. Dette vil ikke være en del av arveoppgjøret. Den andre halvparten av formuen, som er faren din sin, vil være den delen som hans kone og barn har arverett i. 

Det følger av arveloven § 29 at livsarvingene (barna) har rett til til to tredjedelen av formuen til arvelater. Dette kalles for pliktdelsarv. Men pliktdelsarven er per dags dato ikke større enn kr 1.000.000 til hvert barn. 

Det følger av arveloven § 6 at din fars kone har rett til en fjerdedel av arven. Minstearven skal tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet (grunnbeløpet er per dags dato kr 101 351). 

Ektefeller har i utgangspunktet rett til å sitte i uskiftet bo. Det betyr at arven etter faren din som utgangspunkt ikke gjøres opp mens kona hans lever, jf. arveloven § 9. Det følger imidlertid av arveloven § 10, om særkullsbarn, at du må samtykke til dette. Særkullsbarn er begrepet som brukes i arveloven når det ikke er snakk om felles barn. Du kan altså bestemme at arven skal gjøres opp etter faren din med en gang han dør.

Som du ser er det en del regler knyttet til arv, og både du og kona til faren din vil etter loven ha krav på arv. Du kan også kreve at arven etter faren din gjøres opp med en gang faren din dør. 

Jeg vil også nevne at det nyttår kommer det en ny arvelov, som blant annet gjør at enkelte av beløpene jeg har oppgitt her vil endres litt.

Hilsen juristen, ung.no