Spørsmål og svar

Jeg vil ikke bo hos moren min mer, hva gjør jeg?

Jente, 15

Da moren og faren min skilte seg for 8 år siden hadde de en avtale på hvor mye hver av de tre barna sine skulle være hos hver forelder. Jeg og storebroren min skulle bli fordelt likt men siden søsteren min var veldig liten skulle hun være 75% hos mamma. Moren min er fryktelig sta og spydig, noe som har gjort at broren min etter noen år ikke ville bo hos hun lenger. Han bor nå 100% hos pappa. Nå er søsteren min 10 år og hun vil være mer hos pappa. Moren min blir skikkelig sur og sier at vi truer henne. Jeg og pappa får inntrykk av at hun kun er ute etter penger. Moren og faren min har et veldig dårlig forhold og klarer ikke prate med hverandre. Jeg og mamma har et veldig dårlig forhold og vi krangler daglig. Moren min klarer ikke innse at hun tar feil og vi vet at hun trenger hjelp psykisk men hun er sta. Mamma, pappa og broren min har vært på familievernkontoret 10-15 ganger uten en løsning. Jeg sliter psykisk og jeg ønsker ikke ha mamma i livet mitt om hun fortsetter sånn. Hjelp meg

Svar

Hei

Takk for at du skriver til oss!

Dette høres utrolig vanskelig ut for deg og dine søsken. Det er dessverre slik noen ganger at foreldre ikke klarer å se sine egne barns behov. Noen ganger kan det at at barna har et bedre forhold til den andre forelderen skape misunnelse og frustrasjon.

Det høres fortvilende at dere har prøvd å si i fra ved familievernkontoret så mange ganger og moren din likevel ikke vil høre. Har dere greid å si at dere vil bo hos henne rett ut når dere har vært hos familievernkontoret? 

For at dere skal kunne flytte til faren deres mot din mors vilje er det to ting dere kan gjøre. Begge trenger at faren din støtter det. Ett alternativ er at dere bare flytter til faren din. Det kan kanskje bli bråk og krangling, men hun kan ikke tvinge dere tilbake. Den andre måten er at faren din er villig til å reise en sak for retten for at dere skal få retten til å bo fast hos faren din. Der vil dere får lov til å si hva dere mener til dommeren, eventuelt til en rettspsykolog.

Det er forståelig at dette kan virke som skummel og vanskelige beslutninger å ta. Det kan være godt å snakke sammen med søsken dine om det. Snakk i alle fall med faren din om det.

Det kan være godt å ta kontakt med noen å snakke med for din egen del også. Helsesykepleier eller sosiallærer gode å snakke med. Du kan også ta kontakt med Kors på halsenRådet for psykisk helse.

Legger også ved noen artikler som vi håper kan hjelpe deg. 

  

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no

Besvart: 24.11.2020

Oppdatert: 24.11.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål