Hater foreldrene mine. Jeg er non-binary, de er homofobe. 14 år.

Hei

Det høres ut som du er i en vanskelig situasjon. Det er leit å lese. Du skal ikke ha det på denne måten. Jeg vil fortelle deg at du ikke alltid kommer til å ha det som nå, for det finnes mange folk som vil like deg slik du er.

Først vil jeg si at det ikke er greit at moren din kaller deg hore. Kaller hun andre det også, eller bare deg? Jeg tenker at hun må slutte med det. Vi mennesker kan noen ganger bli sterkt påvirket av hva andre mener. Jeg tenker at hun heller burde fokusere på hvem du er, og at du har rett til å være deg selv.

Dessverre er det ikke lett å forandre andre mennesker, heller ikke moren din. Det kan hende hun trenger å lære mer om folk i din situasjon for å forandre seg. I mellomtiden er det fint at du setter dine egne grenser. Av og til er eneste løsning at man rolig sier "Dette vil jeg ikke høre på.", og så gå ut av rommet.

Du er non-binary, og foreldrene dine er homofobe. Det er leit at de ikke kan akseptere deg for den du er. Det er dessverre mange som er i samme situasjon som deg. Noen holder legning og tanker rundt kjønn hemmelig, fordi det kan være vanskelig å bli akseptert. Da kan de etterhvert få det veldig vondt, for det å ikke få være den man er, kan gjøre at man får dårlige tanker om seg selv.

Jeg tenker at det er bra at du tør å fortelle om det! Det er bare du som kan vite hvem akkurat du er.  Jeg anbefaler deg å snakke med noen som har vært i lignende situasjoner. Skeiv ungdom har ulike grupper, du kan kontakte dem. 

Jeg lurer også på hva som gjør at foreldrene dine ikke aksepterer deg som du er. Har de selv blitt oppdratt på en bestemt måte? Kjenner de ikke andre som er skeive? Noen kan mangle kunnskap, og når de får vite mer så kan de også akseptere andre i større grad. 

Når det gjelder faren din så skjønner jeg at du er sint på ham. Kanskje du ikke er sint heller, men mer lei deg og skuffet? Du har fortalt ham ting, og det ble helt feil da han fortalte det videre til moren din. Samtidig kunne ikke han vite konsekvensene av at han fortalte videre. Jeg vil anbefale deg å vente litt med å bestemme om du skal kutte kontakten helt. Kanskje har forholdet mellom moren din og faren din vært vanskelig? Dette kan ha påvirket forholdet mellom han og deg også. Du trenger ikke å møte ham nå, men kanskje det går an å ha det litt åpent hva som skjer? 

Jeg skriver det til deg fordi jeg tenker at det er flere ting som skjer i livet ditt nå, og forholdet til faren din kan ha en pause. Du har stolt på ham tidligere, og jeg lurer på om det er noe der som kan repareres? 

Det er hos moren din du bor. Det er vanskelig å bo sammen uten å ha en  del kontakt. Jeg blir bekymret for hvordan du har det hjemme, og jeg lurer på om det du opplever er vold. Jeg tenker på psykisk vold. 

Psykisk vold er all bruk av ord eller mimikk/kroppsspråk for å kontrollere, skremme, krenke eller skade noen. Det å bli kalt hore er krenkende og skadelig.

Det er viktig at moren din får høre at måten hun snakker til deg på ikke er greit. Klarer du å snakke med henne om dette? Det er i så fall viktig at hun lytter til deg. Jeg kan anbefale deg å snakke med henne en gang dere har det rolig hjemme, og at dere ikke er i en krangel. Det kan være en biltur eller annen aktivitet også. Du kan fortelle henne litt om hvordan det er å være deg, og hvordan det er for deg når hun kjefter og kaller deg hore. 

Jeg har skrevet mye nå, og jeg håper du har lest alt. Det siste jeg vil si er at jeg anbefaler deg å snakke med barnevernet der du bor. Du kan ringe dit selv, og de vil høre på deg. De kan også, hvis foreldrene dine vil, gi råd til foreldrene dine om hvordan de kan passe på deg på en bra måte.

Hvis det høres litt voldsomt ut å kontakte barnevernet  så kan du også snakke med helsesykepleier (ved skolen din eller Helsestasjon for ungdom). 

Jeg vet ikke hvor du bor, men du kan også prøve å ringe til Helsestasjonen for kjønn og seksualitet. Der jobber det folk som møter skeive ungdommer hver dag. De vil sikkert ha noen råd til deg om hva du kan gjøre.

Du kan også ringe alarmtelefonen for barn og unge. 

Det finnes tjenester som kan støtte deg nå, og jeg håper du bruker dem. Det er bare å skrive til oss igjen også! Jeg har også lagt ved en del artikler til deg, hvor du kan lese mer om hva som kan gjøres i din situasjon. Jeg håper du finner noe nyttig der.

<3

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no