Vil gjerne at pappa skal skjønne mer av meg

Jente, 16

Hei. Mamma og pappa er skilt og har vært det i 4 år. Nå har pappa fått en dame. Jeg har møtt henne og liker henne. Broren min synest dette er vanskelig. Han vil ikke møte dame og ikke at hun skal komme på besøk så mye. Han snakke omtrent ikke til henne. Papp har sagt til meg at han slår opp hvis vi ikke liker henne eller hun ikke kan være hos oss en gang. Jeg har tenkt på om man kunne dratt til familevern kontoret og prate men han vil ikek det. Har også prøvd å få han med på en bup time jeg har en spiseforstyrrelse oc det vil han heller ikke. Det forstår jeg. Men vet ikke hvordan vi skal fikse i dette når han ikke vil prate om det. Jeg synest det er bedre når mamma og pappa er skilt mamam var slemmor pappa ofte. Med ord ikke trusler men ja. Jeg vil ikke være kravstor men ønsker så gjerne han kunne blitt med til bup. Sånn hsn skjønte litt mer av meg og hvordan julen blir. Er bare så redd han ikke vil være hos papap hvis dama skal være der litt. Jeg blir stressa

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint du skriver om forholdet til faren din. Jeg får inntrykk av at du er ei klok og god jente som prøver å hjelpe både deg selv og familien din.

Det er ikke ditt ansvar å få faren din til å delta på viktige møter sammen med deg. Det er kanskje vanskelig for faren din å snakke og bli med deg som du ønsker. Men det er ansvaret hans å gjøre det. Jeg synes du skal snakke med behandleren din på BUP om dette.

Ut fra det du skriver tenker jeg at det er ekstra viktig at du og faren din får pratet sammen, eventuelt med hjelp fra en hjelper på BUP eller Familievernkontoret. Prøv å få noen voksne til å hjelpe deg med å snakke med faren din. Det er viktig at du sier noe om hva som er viktig for deg for at voksne skal skjønne hvordan de kan være en støtte for deg.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 13.12.2020

Oppdatert: 13.12.2020