Spørsmål og svar

Jeg tror jeg er forelsket! "Problemet" er at det er i en gutt

Gutt, 16

Hei! Jeg tror jeg er forelsket. Dette er en rar følelse for meg... siden jeg aldri har følt noe slikt før. Det eneste «problemet» om jeg kan si det, er at det er en gutt. De fleste vil si at dette er helt normalt, men det er det ikke for meg. Vår familie bor på gård. Her er det selvsagt at guttene skal jobbe og jentene skal vaske og gjør husarbeid. Både pappa, farfar og flere andre er direkte homofober. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Om han finner ut tror jeg at jeg blir sendt på terapi, eller kastet ut fra hjemmet mitt. Jeg vil bare vær lykkelig... Takk på forhand for svar.

Svar

Hei!

Så deilig å være forelsket! Men for deg er det kanskje både fint og skummelt. 

Om du er homofil eller ikke er vanskelig å si. Det at du nå har forelsket deg i en gutt kan være en del av utviklingen av din seksuelle identitet. Det er mange ungdommer som opplever dette i puberteten. Men det kan også hende at det blir slik for resten av livet. Det kan ingen svare på nå. 

Jeg forstår at det er vanskelig å tenke på at du forelsker deg i gutter når noen av de som står deg nærmest i livet er homofober. Å være homofob betyr egentlig å være redd for homofile, men de fleste tenker nok på det som å ha negative holdninger mot homofile. 

Det er vanskelig å vite hvorfor noen tenker negativt om homofile. Men ofte handler det kanskje om uvitenhet eller fremmedfølelse. Det kan også ha med religion og kultur å gjøre. Det høres ut som at hjemme hos dere er det et stereotypisk kjønnsmønster, altså at det er definerte oppgaver og holdninger knyttet til kjønn. Det gjør det vanskelig å bryte med kjønnsnormene. 

Det er ingen grunn til at de hjemme hos deg skal finne ut at du er forelsket i en av samme kjønn. Så sant du ikke forteller dem det. Du kan holde det for deg selv og utforske de følelsene du har. 

Når juleferien er over vil jeg anbefale deg å ta en prat med helsesykepleier om følelsene dine og den situasjonen du står i. Det å sette ord på tankene dine kan gjøre at ikke alt kjennes så tungt. Hvis du velger å følge følelsene dine, og det du kjenner i kroppen, så kan du be helsesykepleier om hjelp til å fortelle familien din om det. Det kan være fint å få hjelp av en voksen som forstår og vil hjelpe. 

Jeg legger ved noen artikler som jeg tror kan hjelpe deg. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg! 

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 24.12.2020

Oppdatert: 24.12.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål