Jeg har et problem tror jeg. Jeg blir aldri forelsket. Ikke ordentlig.

Hei

Dette kan være veldig vanskelig, hvis det er trøst er det heldigvis ikke så unormalt, det er faktisk en del som sitter i samme båt som deg når det gjelder dette. Å forelske seg handler i stor grad om å legg frem og erkjenne følelsene sine, og det kan gjøre at vi føler oss veldig sårbare.

Du sier at du føler at med en gang guttene ikke er «dine» lengre føler du at du vil ha dem. Det kan handle om at du liker spenningen, og «flørtingen» som er når noen holder, dette vet jeg selvsagt ikke. Jeg anbefaler at du leser artikkelen under så finner du forhåpentligvis ut om dette er noe som høres rett ut.

Det at du føler du ønsker å trekke deg når det begrunner å bli seriøst er også ganske normal, til og med hos ordentlig voksne mennesker, men det betyr ikke at det er noe du er nødt til å «slite» med resten av livet ditt. Det handler i stor grad om at du bare må bite i det sure eple, og prøve å holde deg fra å trekke deg bort, hvis du ønsker den søte frukten (forholdet) på enden av pinnen.

Det kan også være at du ikke enda har funnet den rette?

Husk:

Ingen er perfekte, selv om du finner den perfekte kjøresten vil det alltid være noe som irriterer deg med hen, om det er hvordan hen bretter håndkle, eller om det er at hen ikke rydder etter seg.

Hvis det er det at ud ikke føler det er nok gutter i verden kan du kanskje lete i andre miljøet? Det kan også være at du har gått i litt feil stop på guttefronten?

Vennlig hilsen ungdomsredaksjonen, ung.no 

b