MIstrives som ny student under korona. Hva gjør jeg?

Hei

Du har fått en skikkelig utfordrende start på studiene. Vi vet at kjempemange studenter, og særlig førsteårsstudenter, har opplevd forrige semester slik som du beskriver.  Det er veldig få anledninger til å bli kjent med andre, og dagene blir ensformige og ensomme. Det gir stor plass til hjemlengsel og usikkerhet på om studiet er rett.

Når du i tillegg ikke trives i ditt eget hjem, da har du egentlig ingen steder å lade batteriene for å takle denne utfordringen. Den totale belastningen er nok grunnen til at du ikke har lyst til å gjøre noenting om dagen og har tanker om å gi deg.

Ingen vet når landet "åpner" igjen. Det er en vanskelig situasjon å stå i, når vi ikke kan kontrollere omgivelsene våre. Da er det lett å føle seg maktesløs.

Kanskje vil det hjelpe deg å føle at du kan kontrollere noe i livet ditt? Jeg lurer for eksempel på om du kan gjøre noe med bosituasjonen din? Hadde det vært mulig å se etter et nytt bofellesskap? Kanskje en forandring, et nytt kollektiv, vil gi deg en mulighet til å få en ny start, og mulighet til nye vennskap? Første skritt er å ta kontakt med studentboligadministrasjonen og høre om hvilke muligheter du har.

Å ta egne valg når noe ikke føles riktig, er noe du faktisk kan nå som du har flyttet hjemmefra og bestemmer over eget liv. Og det vil være en god læring til senere i voksenlivet.

Kan du påvirke kontakten med medstudenter tror du? Hva med å ta initiativ til en digital lunsjgruppe, eller et daglig frokostmøte? Jeg er sikker på at det er flere som opplever det samme som deg nå, og som ville blitt glade for et slik initiativ. Har man faste møtepunkter, blir det lettere å spørre om noen har lyst til å bli med på en skitur eller gåtur , eller andre "koronavennlige" aktiviteter.

Å være student er annerledes enn å være elev, og det tar ofte et års tid før man har oversikt over hva studiet egentlig handler om og hva som er forventet av en. Det er veldig vanlig å være usikker på om man har valgt rett. Tenk gjennom; hva gjorde at du valgte akkurat det studiet? Er det mulig at du ville likt det bedre dersom du hadde flere venner i samme klasse? Er fagene du tar viktige for å få den utdannelsen du ønsker deg? Om ikke annet, kan tanken på de studiepoengene du kan få ved å gjennomføre året, gi deg litt motivasjon? Dersom du klarer å få til noen endringer i livet ditt slik at det blir koseligere og tryggere rundt deg, du har medstudenter du kan spørre om hjelp og finne på noe med, tror du at du da hadde hatt lyst til å flytte hjem igjen?

Dette svaret er laget i samarbeid med www.studenterspør. Jeg legger derfor med noen artikler derfra, som jeg håper du finner støttende.

Jeg ønsker deg lykke til

Vennlig hilsen

Klinisk sosionom i SiO Helse