Studielån etter studier i Storbritannia, og konsekvenser for boliglån

Hei,

Hvis du studerer i tre år i Norge vil du få 222 000 kr i studielån. Dette får du også hvis du studerer i Storbritannia, fordi dette er basislånet som du får til å betale for bo- og levekostnader. Dette er likt for alle studenter.

I Storbritannia må du i tillegg låne penger til skolepenger. Her er det mange faktorer som avgjør hvor mye du må låne. Prisen for klasseromsbasert undervisning i Storbritannia varierer mellom ca. 120 000 kr og 350 000 kr per år. 

Hvor mye av dette som vil gis som lån eller som stipend spørs på en litt komplisert utregning. Disse tallene er per år.

1. Du kan få inntil 136 294 kr i lån og stipend. 34 850 kr gis som stipend, resten blir lån. 

2. Hvis skolepengene dine er mer enn 136 294 kan du få dekket det overskytende med et utvidet stipend. Du kan få alt mellom 0 - 73 693 kr. Hvor mye du får, spørs på hvor høye skolepengene er. Det utvidede stipendet gis kun hvis du kommer inn på visse skoler. Se listen her. Du trenger ikke betale tilbake noe av dette stipendet, og derfor er det økonomisk gunstig å gå på disse skolene.

3. Hvis du ikke kommer inn på en skole på listen, eller hvis du går på en skole på listen, men skolepengene er på mer enn 209 987 (det er 136 294 + 73 693), så kan du eventuelt søke om et tilleggslån. Du kan få mellom 0 - 105 601 kr, avhengig av hvor mye skolepenger du må betale. Alt du får i tilleggslån må betales tilbake.

Hvis du tar ut så mye lån som mulig kan studielånet bli på 870 620 kr etter tre år, inkludert skolepengelån og basislån. Dette tilsvarer tilbakebetalinger på ca. 4350 kr i måneden.

Hvis du derimot kommer inn på en skole på listen for utvidet stipend, og skolepengene er ca. 210 000 per år eller mindre, så blir lånet ditt på 547 475 kr etter tre år, inkludert skolepengelån og basislån. Dette tilsvarer tilbakebetalinger på ca. 2 700 kr i måneden.  

Du kan regne på dette selv med kalkulatoren til Lånekassen her: Lån og stipend til utdanning i utlandet 

Litt om framtidig økonomi (fra Husbanken):

Om du får problemer med å betjene studielånet ditt i ettertid vil jo avhenge av hvor høy inntekt du får. Normalt lønner det seg å ta en utdannelse, sammenlignet med å starte å jobbe etter videregående. Rentenivået er lavt og er forventet å være lavt i mange år. Du har mulighet for å få ganske lang nedbetalingstid på studielånet, slik at du reduserer de månedlige utgiftene.

Dersom inntekten din øker som følge av utdannelsen, vil det bedre dine lånemuligheter når du søker boliglån. Den økte inntekten kan oppveie studiegjelden. Utfordringer for de fleste er å skaffe den egenkapitalen banken krever for å gi boliglån. Jobb ved siden av studiene og sparing av deler av studielånet kan gjøre at du lettere kan oppfylle krav til egenkapital. God økonomisk kontroll og sparing i studietiden vil telle positivt når du søker boliglån. Lykke til!

Hilsen ANSA  og Husbanken i samarbeid med ung.no