Jeg er god i realfag, hvilken studieretning kan være lur å ta?

Hei!

Det er alltid spennende å hjelpe elever med å gjøre utdanningsvalg! Det er veldig lurt om eleven og rådgiveren gjør dette i en samtale eller to, for da er det lettere å finne ut hva som kan være spesifikt interessant for eleven, og innenfor det eleven er god på.

Men vi kan si noe om utdanningsprogrammene generelt også, og knytte dem opp mot realfag, og som sikkert også flere er interessert i.

Realfagene kan brukes på mange områder. Det kan være mye matematikk, fysikk, teknologi og kjemi for eksempel, i praktiske utdanninger.  Dette gjelder for eksempel elektriker, dataelektroniker eller avioniker (flymekanikk), som alle er yrker med utgangspunkt i Elektro og datateknologi, VG1.

Fra Bygg og anlegg VG1, kan du gå videre på tømrer, betongfaget eller anleggsteknikk, for eksempel.

Og fra Teknologi- og industrifag VG1, finnes det også mange muligheter, som mekaniker innenfor flere felt, eller industriteknologi (mye data, og mye kjemi i material-prosesser).

Felles for disse programmene er at det som regel er 2 år på skole, og deretter 2 år hvor du er lærling i et fag, med gradvis økende lønn. Etter å ha fullført disse 4 årene, kan du gå opp til fagprøven/svenneprøven. Når du består den og har fått fagbrev/svennebrev, er du klar for yrkeslivet!

Seinere kan du ta noe som heter mesterbrev også - det finnes ca. 70 forskjellige mesterbrev. Dette er særlig lurt hvis du vil lage din egen bedrift.

Et fagbrev/svennebrev kan også gi deg mulighet til å gå noe som heter Y-veien, og over i ingeniørstudier - uten å måtte ha studiekompetanse. Du kan søke opp høyskoler som har denne muligheten.

Det finnes også mange studier på Fagskolen som du kan gå videre på, etter å ha fått et fagbrev. Slike studier er ofte to-årige.

Du kan også ta "påbygg" etter fagbrevet, og slik også studere på universit eller høyskole. Men da har du det som heter "generell studiekompetanse", og kan da trenge å ta opp fag for å kunne studere realfag som matte, fysikk, kjemi, og så videre, eller for å bli lege, ingeniør, veterinær, eller lignende. Slik sett denne veien kunne være en ulempe, fordi du da ikke har førstegangs-vitnemål når du søker universitetet/høyskolen. Det betyr at inntakskravet kan bli høyere, fordi du da blir regnet som voksen.

Studiespesialisering, med matematikk, biologi, fysikk, kjemi, geofag og teknologi er den treårige studieforberedende retningen som kan gi "spesiell studiekompetanse", og som gjør det mulig å studere disse fagene videre på universitetet, rett etter videregående skole. De som vet at de skal studere slike fag, eller bli lege, ingeniør, veterinær, eller lignende, kan med stor fordel velge dette, og heller prøve å motivere seg til å "stå i det" for å nå sine mål. 

Uansett er det viktig å velge den utdanningen som virker mest interessant for en selv, og som en har de rette egenskapene for. Når vi liker det vi driver med, er det lettere å forstå det faglige, og derfor også lettere å motivere seg for - til tider - hard jobbing. 

Lykke til med valget ditt!

Vennlig hilsen lærer/rådgiver, ungdomsskole, ung.no