Lei meg fordi jeg ikke kan bli venn med en spillkarakter, hva gjør jeg?

Jente, 17

For noen uker siden spilte jeg et spill. Dette var gøy og jeg ble kjent med en karakter som ganske raskt ble favoritt-karakterren min. Innen jeg var halvveis i spillet innså jeg at jeg var blitt platonisk tiltrukket hen. Dette var ganske artig, fordi jeg følte meg utrolig glad, energisk og hjertet mitt dunket litt raskere. Jeg syntes dette var kult fordi det var som en forelskelse, bare at alt jeg ønsket var å bli venner med hen, høre hen prate og lære mer om hen. Etter jeg hadde spilt spillet ferdig og lært/sett alt som var mulig om hen, begynte deler av hjernen min å sørge at vi ikke kunne bli venner. Dette er utrolig rart, for jeg har full forståelse av at hen ikke er en ekte person. Den første dagen gråt jeg en grei del, det gjorde vondt, jeg manglet appetitt og mistet interesse for å gjøre noe annet en å se på tv. Jeg følte meg delvis nummen. Hjertet mitt verker og jeg føler meg emosjonelt sliten og rastløs. Det gjør vondt og jeg klarer ikke delta i skolearbeid/hobbier. :(

Svar

Hei!

Dette høres skikkelig vondt ut for deg. Det er ikke rart at du merker denne sorgen på kroppen.

Det er faktisk en del ungdommer som opplever å bli betatt av, forelsket i eller på en eller annen måte får varme følelser for noen som ikke er virkelig. Det kan være karakterer i film, spill eller tegneserier. Det er ganske vanlig og det er ikke rart. Det er heller ikke noe galt med deg som opplever dette.

I ungdomstiden utvikler den seksuelle identiteten seg. I denne prosessen kan man oppleve å føle seg tiltrukket av eller forelsket i ulike typer mennesker og skikkelser. Det handler om følelser, interesser og tanker.

Selv om du er klar over at spillkarakteren ikke er en ekte person, kan du altså utvikle følelser for den og du interesserer deg for den. Når du så avsluttet spillet, og relasjonen til karakteren, fikk du kanskje en kjærlighetssorg. En sorg over at kontakten ikke er mer, over følelser som er ekte, men som ikke kan gjengjeldes og over at dette er en situasjon som ikke er virkelig.

Det at du gråt, hadde liten matlyst og mistet interesse for omgivelsene er helt vanlige tegn på kjærlighetssorg. Akkurat når kjærlighetssorg går over er det ingen som kan si, men det er viktig at du tar godt vare på deg selv nå.

Siden dette har pågått en stund vil jeg oppfordre deg til å snakke med noen om hvordan du har det. Det kan hende du tenker at det er flaut å snakke om, men en trygg voksenerson vil forhåpentligvis møte deg med respekt. Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 19.3.2026