Har bakteriell vaginose, hvordan få sagt det til mamma og få hjelp?

Jente, 15

Hei. Jeg har hatt bakteriell vaginose i 2 år eller noe. Jeg vil bli kvitt det, men tør ikke si det til mamma, og det skjer ikke at jeg drar til legen alene, så mamma skal definitivt være med. Jeg vet ikke hvordan jeg har fått det, har heller ikke hatt sex. Jeg vil bli kvitt det, men det som er problemet er at jeg klarer ikke tanken på å være hos legen mens han spør «ja hva kan jeg hjelpe deg med da?» og så sitter mamma og hører på meg si «jeg har bakeriet vaginose». Liksom det blir helt for jwl å være der. I tilleg til at han spør ukomfortable spm som «hvorfor tror du at du har det?». Liksom det blir drit kleint å si at det lukter som råtten fisk fra tissen min liksom. Og i tilleg så må han se på tissen min, og ta prøver! Har dere noe tips til hvordan jeg kan være modig nok til å si det til mamma ig tørre å si det til legen uten at jeg blir drit klein og flau? Jeg vet ikke om jeg klarer det ig jeg vil virkelig bli kvitt det.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det kan i første omgang hjelpe deg bare å vite at bakteriell vaginose er en ubalanse i den naturlige bakteriefloraen. Disse bakteriene som forårsaker det finnes i skjeden til vanlig, men det blir en ubalanse slik at det det oppstår økt utflod og vond lukt. Noen ganger finner man årsaken, men ofte vet man ikke. Du kan altså få det uten at du har hatt sex med noen.

Noen ganger ordner kroppen opp selv, men om du har gått med det i lengre tid er det viktig som du sier selv å gå til legen.Bakteriell vaginose (BV) er den vanligste årsaken til unormal utflod. Det vil si at det er mange som er plaget med det.

Les linken under for mer info om bakteriell vaginose.

https://emetodebok.no/wp-content/uploads/2019/10/Pasientinformasjon-behandling-bakteriell-vaginose.pdf

Når det gjelder å snakke med mamma: husk at mamma vet både hvordan det er å være 15 år, hun og de fleste andre kvinner har sannsynligvis hatt en eller flere plager i underlivet selv og vet at det kan være vanskelig å snakke om.

Du kan kanskje si noe sånt som" mamma, det er noe viktig jeg må snakke med deg om, jeg synes det er flaut og ekkelt, men jeg trenger din hjelp"Jeg er sikker på at mamma forstår dette og ikke synes det er kleint i det hele tatt, men at hun vil hjelpe deg.

Når det gjelder legen, så vet de at dette kan hvem som helt få, det er ikke noen utspørring hos legen og de har sett alt mulig av både sykdommer, og barn, unge og voksne som gruer seg for å bli undersøkt. Det er jobben deres å hjelpe, ikke få deg til å føle deg klein.

Håper du fikk noen gode råd og at du får sagt ifra, fordi det skal ikke være nødvendig å gå med dette over lang tid som du har gjort.

Vennlig hilsen helsesykepleieren

Besvart: 28.2.2021

Oppdatert: 28.2.2021