Lurer på hvorfor ikke flere får behandling i avdeling.

Jente, 17

Hei! hvorfor er det slik at selv med sterkt ønske og/eller behov om psykiatrisk innleggelse, at det ikke blir sett på som nødvendig med mindre du blir tatt med kniven mot strupen, om en gang da? mange er ikke i behandling for hva enn de sliter med, eller får ikke tilgang/tilstrekkelig tilgang på behandling hos DPS/BUP og/eller helsesøster, og ser sengeposten som et midlertidig område ved trygghet og bedre ro hvor de kan få hjelp. de blir ikke bedre eller positiv påvirket av (eller har ikke) rutine, skole, familie og venner og fritidsaktiviteter. men selv med alt det; selv om de faktisk ikke ser en sannsynlighet for å være tilstede neste uke, får de ikke muligheten om det fordi «de som sliter fungerer best med å opprettholde det de har av rutiner og kommunikasjon med andre», og ikke blir tatt seriøst.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er nok mange årsaker til at de fleste mottar poliklinisk behandling og ikke behandling i form av innleggelse. Jeg skal forsøke å fortelle deg litt om noen av de viktigste årsakene.

En av hovedårsaken er at behandlingen skal foregå på lavest mulig nivå, og det betyr for de fleste poliklinisk behandling. En annen årsak er at de flest ikke trenger en innleggelse for å få det bedre. Det er tilstrekkelig med poliklinisk behandling. Det er også slik at det er et begrenset antal senger tilgjengelig slik at alle ikke kan få slik behandling, og sykehusene må holde noen senger ledig til en hver tid slik at de kan behandle de akutt tilfellene. Det er dessuten bedre å få behandling der man bor og lever enn å flytte inn i en avdeling. Da kan man opprettholde de rutinene som er viktig for at man skal få det bedre på sikt.

Jeg håper at du fikk svar på det du lurte på!

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no

Besvart: 1.3.2021

Oppdatert: 1.3.2021