Har spørsmål om selvforstyrrelser i en psykose.

Hei

Selvforstyrrelser opptrer typisk i varselfasen/profromalfasen men fortsetter også mens man er psykotisk.

Kjernesymptomet ved psykose kan beskrives som en gradvis manglende evne til å skille mellom seg selv og omverden (det er en selvforstyrrelse). Det psykologiske forsvaret bryter sammen; man bli usikker på hvem man er og hva omgivelsene er. For å fungere normalt, er alle mennesker avhengig av å være trygge på hvem man er. Under økende opplevd stress brytes det psykologiske forsvaret, eller det vi kaller de vanlige psykologiske mestringsmekanismene ned.

En slik forvirringstilstand oppstår ikke av ingenting eller av seg selv. Nesten alltid forutgås forvirringen, eller sammenbruddet om man vil, av en kortere eller lengre periode med generelle tegn på psykiske problemer. Dette kan være angst, uro, tristhet, tiltaksløshet, isolasjon og andre tegn på psykisk lidelse. 

Sammenbruddet forutgås ofte også av at sanseinntrykkene forandres og forsterkes. Lyder kan bli ubehagelige høye (som f.eks ved en hasjrus), rommet føles mindre osv. Når disse problemene består over tid øker den mentale påkjenningen slikt at vi til slutt får et totalt sammenbrudd med forvirringen eller psykosen som det neste stadium i sykdomsutviklingen. Vi kaller fasen før psykosegjennombruddet for "varselfasen" eller med fremmedordet "prodomalfasen".

Den syke vil så gjennomgå en kortere eller lengre periode hvor gan gradvis mister grepet på virkeligheten, en overgangsfase, som er preget av at personligheten føles å gå i oppløsning. I denne fasen befinner man seg i en slags uvirkelighetstilstand.

Grunnsymptomet er altså en nedsatt evne til å skille mellom en selv og omgivelsene. Ut fra dette kan vi forstå de andre symptomene som typisk viser seg i en psykose. De to mest vanlige og kanskje best beskrevne symptomene i en psykose er vrangforestillinger og hallusinasjoner.

Håper at du fikk svar på det du lurte på! 

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no