Jeg får ekstreme flashback fra et traume som barn.

Gutt, 16

Hei, jeg har hatt syke episoder om kvelden hvor jeg får ekstreme flashback fra jeg vet ikke om jeg kan kalle det traumer men isåfall noe som er veldig veldig galt. da jeg var barn, snakk om 5-6år gammel, hadde jeg en katt. jeg var så glad i katten men missforsto nok kraftig hvordan man skulle leke med den, jeg snurret å herjet rundt med den, å uka etterpå døde den på grunn av det. jeg får tilbakeblikk som virker som en straff for hva jeg gjorde, jeg får et ekstremt hat for meg selv da jeg har gjort noe som dette. Jeg hadde ALDRI ville ha gjort noe sånt, ALDRI. å jeg får ikke sove om natten, sitter bare å angrer å angrer å blir ekstremt sint på meg selv, har lyst å kaste meg selv i bakken. jeg går til psykolog i BUP men jeg nekter å si noe om dette da det er det værste jeg har gjort i hele mitt liv. er det noe straff jeg kan få som fengesl ellernoe? alt for å knuse de tankene å få tilbake for hva jeg gjorde.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om den skyldfølelsen som du går og bærer på. Jeg forstår at det er ekstremt vondt for deg å tenke tilbake på den episoden.

Du vet at du aldri ville gjort noe sånt, nå som du er eldre. Men som barn kunne du ikke vite at det du gjorde ikke var bra for katten og du gjorde det for å leke med den, ikke for å skade den. Det vet du helt sikkert.

Hva ville du tenkt om det var et annet barn som hadde gjort noe sånt, uten å vite at det var skadelig? Ville du vært like hard og sint da på det barnet, som ikke visste bedre?

Det du gjorde som barn, sier ingenting om hvem du er i dag! Det er utrolig viktig at du tilgir det lille barnet (deg) som gjorde det i god tro den gangen. Egentlig er det ingenting å tilgi fordi du har ikke gjort noe galt med hensikt. Men kanskje for din egen skyld i dag, er det viktig at du tilgir deg selv. Jeg synes du skal ta dette opp med psykologen din i BUP og få råd om hvordan du skal forholde deg til det. Det er absolutt ingenting å skamme seg over!

Istedet for å fyre opp sinnet og hatet mot deg selv, kan du være litt mer vennlig, omsorgsfull og forståelsesfull mot deg selv? (Jeg tror du ville vært det om det gjalt noen andre).

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 13.7.2024