Hvordan forklare mamma at jeg trenger noe også fra min far?

Jente, 16

Hei, jeg orker ikke å skrive så mye siden jeg er veldig sliten men i hvertfall så har jeg veldig dårlig relasjon med pappa og får ofte angst når han ringer meg. Jeg er redd han ikke liker meg iblant. Han har også gjort dårlige ting før i tiden som gjør at jeg vet ikke om jeg hater han eller elsker han. Idag så så jeg at jeg hadde fått melding av han. Det var bilde av en katt. Han har aldri likt dyr og han lurte på jeg ville ha den ettersom den hengte et nytt hjem. Jeg sa Seffølgelig ja og vi snakker faktisk sammen på en vanlig datter og pappa måte og det gjorde meg veldig glad. (Bor med mamma foresten fordi de er skilt. Han bor laaaaangy unna). Jeg sa til mamma "pappa sendte meg bilde av en katt som trenger et hjem og lurte på jeg ville ha den" før jeg fikk snakke videre avbrøt hun meg å sa nei absolutt ikke. Jeg kjønner henne men det gjorde meg så glad ved tanken på at jeg kunne ha hatt noe fra pappa her. Har nesten ingenting. Vi har to katter fra før som jeg også er veldig glad.

Svar

Hei

Så fint at du klarte å få fram det du sliter med. Det å kjenne på ulike følelser rundt sine foreldre er veldig slitsomt. Det er helt naturlig at det også blir slik hvis din far ikke har vært den pappaen som har vært der for deg i livet ditt.

Det er sårende å oppleve at foreldre tar sine valg som ikke alltid er det beste for sine barn. Det å være den som lengter så mye etter pappakontakt og ikke få det oppfylt fører til at man lett blir så skuffet og kanskje også sjalu på "alle" andre som har en god far i sitt liv. Det er sårende og det er som du skriver veldig slitsomt. Det slitsomme er for mange at man aldri vet hvordan man skal oppføre seg når det er kontakt. Man begynner da å analysere hvordan samtalen blir og det fører også mange ganger til at alt kjennes kleint ut. Følelsene forsterkes da i etterkant med å tenke på hva man selv kunne ha gjort for å få en bedre samtale, du legger skylden på deg selv og du blir usikker på om din far egentlig liker deg.

Det hjelper nok litt å høre at dette er normalt, men det gjør det jo ikke lettere for deg. Savnet etter å ha noe fra din far fikk du jo nå føle på. Det å ha en katt fra han ville nok være bra for deg, men skjønner at det kom kanskje litt plumsk på din mor også. Hun har nok sine erfaringer med din far og reagerer raskt ut fra dem. Men, kanskje kan du prøve å snakke med din mor om hvorfor det ville være fint for deg å få denne katten. Det at du er ærlig med henne og forteller om det du synes har vært og er vanskelig i din relasjon med din far.

Gjør du det så vil kanskje din mor forstå ditt behov bedre. Det kan også føre til at hun blir mer oppmerksom på at du har faktisk mange ubearbeide følelser i kroppen din som du trenger å snakke mer om. Som du ser så kan en slik samtale føre til at du kanskje får katten, men du får i allefall en mor som kanskje vil se deg litt bedre når det gjelder ditt forhold til din far.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 26.10.2025