I det siste har jeg begynt å få romantiske følelser for en venn av meg!

Jente, 17

Jeg har en guttevenn som er ett år yngre enn meg, vi har vært venner i snart 1 år nå. Og i det siste så har jeg begynt å kanskje føle romantiske følelser for han. Men jeg vet egentlig ikke om det er det. Jeg får liksom ikke “sommerfugler i magen” følelsen. Likevel så har jeg lyst til å være sammen med han hele tiden, og jeg tenker ofte på han. Jeg har “fantasert” at vi er kjærester noen ganger, og jeg liker tanken på det. Jeg liker også tanken på at han er forelsket i meg. Samtidig så føler jeg at de tankene jeg har er liksom ulovlig og forbudt, og jeg er flau over det. Jeg skulle egentlig ønske at alt kunne bli som før når jeg ikke hadde sånne følelser og tanker om han, og alt kunne vært normalt. Han er uansett i ett forhold allerede, så jeg føler meg veldig dum. Jeg tror kanskje jeg bare har veldig lyst til å være sammen med noen, siden jeg har vært singel veldig lenge nå. Og da føler jeg skam, fordi jeg vil jo ikke se på vennen min som bare en jeg kan bruke for å være sammen med.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er veldig vanlig, selv om det føles rotete og litt ubehagelig.

Det første er at tanker og følelser ikke er noe du styrer bevisst. At du begynner å tenke romantisk om en venn betyr ikke at du har gjort noe galt, eller at du “burde skamme deg”. Det betyr bare at noe i relasjonen deres har endret seg for deg emosjonelt.

Det du også beskriver høres ikke nødvendigvis ut som klassisk forelskelse med sterke “sommerfugler”. Forelskelse kan føles veldig forskjellig fra person til person. For noen er det intens spenning, men for andre er det mer en rolig, konstant tanke om en person, lyst til å være nær dem, og en slags “hva hvis”-følelse.

Samtidig kan det også være at dette handler like mye om tilknytning og behov for nærhet, ikke bare romantisk interesse. Når man har vært singel lenge, er det ganske vanlig at hjernen begynner å knytte seg ekstra til en trygg person, og så begynner den å teste ut romantiske tanker rundt det.

Det at han allerede er i et forhold er en viktig realitet, og det er bra at du er bevisst på det. Det betyr ikke at du må presse følelsene bort, men det betyr at du ikke trenger å handle på dem. Følelser kan få lov til å eksistere uten at de må bli til noe.

Skammen du føler virker egentlig som det som gjør dette tyngst for deg. Men det du beskriver er ikke flaut eller “forbudt”, det er bare menneskelig og ganske vanlig i vennskap som blir nære over tid.

Det kan også være lurt å skille litt mellom hva du faktisk føler for ham, og hva du liker å forestille deg. Det er forskjell på å like en person i virkeligheten, og å like ideen om å være i et forhold med dem. Begge deler kan føles ekte, men de peker ikke alltid på samme ting.

Akkurat nå trenger du kanskje ikke å konkludere med om dette er ekte forelskelse eller ikke. Det kan være nok å bare observere følelsene uten å dømme dem, og la tiden vise om de vokser, roer seg, eller endrer form.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 28.5.2026