Lurer på om jeg bør ta opp dette med noen?

Hei! Jeg vurderer litt å ta opp dette med fastlegen, men før jeg gjør det ville jeg bare høre med dere om dere tenker det er noe jeg burde undersøke eller ikke. Det er overhode ikke noe seriøst. jeg lurte også litt på om dere har fått inn noen lignende spørsmål og om det er flere som kan relatere haha. Men det jeg egt kom her for å si var dette- hvis jeg tenker på noe eller forteller noe, som enten sjokkerer meg eller forsåvidt skremmer meg litt, har jeg en tendens til å begynne å gråte ut av ingenting, jeg klarer å slutte å gråte i en liten stund før jeg begynner igjen, også tar det meg et par 10 talls minutter før jeg er helt over det. Mellom gangene hvor jeg gråter, fester jeg blikket på et tilfeldig objekt og bare sitter og stirrer mens noen par tårer renner. Sånn sitter jeg i kanskje mellom 15 sekunder til noen par minutter, uten å orke å si noe. Jeg er helt våken og tilstede, men bare føler på en nummenhet og tomhet. Når jeg blir ferdig, har jeg det helt fint igjen.