Burde jeg kontakte psykolog?

Hei,

Så trist å lese at du har mistet en god venn! Det er alltid vondt å miste noen man er glad i!

Selvmord er ikke lett å forstå. Mange har det så vondt og er på et sted hvor det er vanskelig å be om hjelp. Tilslutt vokser tanker og følelser seg store og kan kjennes uoverkommelige. Da er det noen som ikke ser annen utvei dessverre.

Sorg utarter seg ulikt fra menneske til menneske, og det er mye som regnes som normale sorgreaksjoner. Det finnes ikke en oppskrift på hvordan vi reagerer, ei heller på hva som er beste måte å takle sorgen på. Vi er født forskjellige. Det gjør spennvidden av menneskelige reaksjoner stor, og det gjør det vanskelig å peke ut hva som er «normal» sorg. Det fins imidlertid noen reaksjonsmønstre som går igjen.

Normal sorg:

• Savn, lengsel og smerte
• Gjenopplevelser av det som skjedde
• Søvnforstyrrelser
• Selvbebreidelse og skyldfølelse
• Angst og sårbarhet
• Irritasjon og sinne
• Manglende støtte fra omgivelsene
• Konsentrasjons- og hukommelsesvansker

Tap kan medføre sterke emosjonelle og kroppslige reaksjoner. For noen blir disse reaksjonene så sterke og langvarige at det er viktig å søke profesjonell hjelp. Vi snakker om komplisert sorg når sorgen fortsetter med uforminsket styrke i mange måneder etter dødsfallet.

Komplisert sorg: Sorg som fortsetter ut over seks måneder med sterk lengsel og savn, vansker med å akseptere tapet, unngåelse av det som minner om tapet, bitterhet og sinne, endret identitetsfølelse, følelser av at livet er tomt og meningsløst, og vansker med å gå videre i livet. Plagene skal være så sterke at de svekker daglig fungering.

NÅR ER DET LURT Å SØKE HJELP?

• Savnet ditt etter den som døde forsetter å være like sterkt flere måneder etter dødsfallet.
• Påtrengende minner eller fantasier fra dødsfallet fortsetter å plage deg sterkt ut over den første måneden.
• Du forsøker for enhver pris å unngå alt som minner om den døde. Du kan ikke snakke om dødsfallet, ikke høre andre snakke om det, og du forsøker til enhver tid å unngå å tenke på det.
• Du fortsetter å bebreide deg selv for det som skjedde eller for hva du kunne gjort, tenkt eller sagt annerledes, eller har unnlatt å gjøre, tenke eller si.
• Du opplever at ingen bryr seg med deg, at ingen er glad i deg, eller du har ingen tro på deg selv.
• Du fortsetter å være livende redd for at noe annet fælt skal skje.
• Du lærer ingenting på skolen og går ikke ut på fritiden.

Det er mange som bebreider seg selv og lurer på hva de kunne gjort annerledes. Det er helt normalt å gjøre, men samtidig veldig slitsomt og tapper deg mye for krefter. Du kunne ikke forutse at dette skulle skje. Dette er ikke din feil og det å tenke på alt du kunne gjort annerledes vil ikke bringe vennen din tilbake, men bare slite deg helt ut.

Jeg vet bare det du skriver her, men basert på det, tenker jeg at det er fornuftig at du bestiller deg en time hos fastlegen der du forteller akkurat det du skriver her. Fastlegen vil da hjelpe deg med å komme i kontakt med noen som kan hjelpe deg videre med dette, slik at du får bearbeidet det på en bedre måte og forhåpentligvis får bedre dager snart.

Jeg sender deg mange gode tanker.

Med vennlig hilsen psykolog