Jeg tror jeg er forelsket i søskenbarnet mitt

Jente, 16

Vet det er ekkelt men tror faktisk jeg er forelsket i søskenbarnet mitt. Han er like gammel og bor ganske langt unna, så jeg møter han kun i ferier osv. men når vi er sammen så har vi det så sykt gøy, det er liksom en blanding av bestevenn og forelskelse. Vet det er sykt ekkelt men jeg er liksom seksuelt tiltrukket av han. Det er liksom en helt vanlig ganske sterk forelskelse og føler det bare er en fyr jeg liker, men glemmer liksom at vi faktisk er i slekt. Vi har bare en sånn tension når vi er sammen og snakker, men føler nesten at han tester meg noen ganger for å sjekke om jeg faktisk liker han. Av å til når vi går tur ellernoe så prøver han f.eks å holde hånda mi, men ikke på en måte at han liker meg, men det virker som han gjør det kun for å sjekke om jeg faktisk kommer til å holde han tilbake. Når jeg ikke møter han på lenge glemmer jeg at jeg likte han men når jeg møter han igjen faller jeg fullstendig for han igjen. Han er det eneste jeg tenker på når vi møtes, og jeg hater det

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er ikke uvanlig å oppleve at man blir forelsket i et søskenbarn. Man kjenner hverandre godt og det føles trygt. Da kan man blande sammen følelsene og tro at man er forelsket, men man er egentlig bare veldig glad i personen. Samtidig kan man ikke bestemme hva slags følelser man har, men man kan bestemme hva man skal gjøre med dem.

Det er ikke ulovlig å bli kjæreste med søskenbarnet sitt i Norge. Men det kan være at det blir utfordrende på flere måter hvis du og søskenbarnet ditt skulle bli kjærester. Dette er jo familie som du alltid kommer å møte. Hvis dere skulle utviklet et forhold og det tar slutt så må dere fortsatt forholde dere til hverandre på familiesamlinger. Det kan ødelegge den gode relasjonen som dere har i familien og mellom dere to.

Du kan ikke styre følelsene dine. Så de må bare være der til de eventuelt går over. På et eller annet tidspunkt kjenner du kanskje ikke disse følelsene når du ser han. Eller kanskje kommer de alltid til å være der. Det gjør ikke noe, selv om det er irriterende.

For å få følelsene litt mer på avstand kan det hjelpe å snakke med noen om det. Snakk med en voksen du stoler på eller en god venn.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 31.3.2023