Alvorlig anoreksi og behov for alternativt bosted

Hei

Hei.

Vi er to stykker som svarer på dette spørsmålet. Både juristen og RBUP.

Juristen svarer:

Så fint at du skriver til oss når du har det vanskelig. Det er trist å lese om hvordan du har hatt det i oppveksten, og de alvorlige konsekvensene det har fått for deg i ettertid.

Barnevernet kan tilby deg og familien din hjelpetiltak, dersom de vurderer at det på grunn av forhold i hjemmet ditt eller av andre grunner er særlig behov for det. Det finnes mange ulike typer av hjelpetiltak. Å bidra til at en ungdom får anledning til å bo utenfor hjemmet, kan være et hjelpetiltak.

Å bidra til at en ungdom får bo utenfor hjemmet, kan innebære hjelp til at ungdommen for kortere eller lengre tid bor hos for eksempel slekt eller venner av familien, eller at en ungdom flytter på hybel. Det kan bli aktuelt å søke utgifter til hybel dekket som sosialhjelp av arbeids- og velferdsforvaltningen. For at barnevernet skal kunne gi hjelpetiltak må både foreldrene og barnet samtykke når barnet er over 15 år, og barnevernet må vurdere at det foreligger særlig behov for hjelpetiltak. Det er også barnevernet som bestemmer hva slags hjelpetiltak som skal tilbys.

For barn som er umyndige og som bor på hybel, vil det fremdeles være nødvendig at foreldrene skriver under på papirer og samtykker til det som ligger til foreldreansvaret å bestemme, for eksempel opprettelse av bankkonto og vipps.  

Dersom foreldre ikke samtykker til at barnet skal bo utenfor hjemmet og barnevernet vurderer at forholdene i hjemmet er så alvorlige at barnet ikke kan bo hjemme, kan barnet flyttes ut av hjemmet etter vedtak om omsorgsovertakelse i Fylkesnemnda. Dersom situasjonen er akutt, kan barnevernet flytte barnet midlertidig ut av hjemmet uten å gå om Fylkesnemnda.

Dersom forholdene hjemme er så alvorlige at det blir foretatt en omsorgsovertakelse, må barnevernet finne et egnet sted for deg å bo. At du flytter på hybel kan da være et alternativ som vurderes.

Til sist er det også greit at du vet at du selv kan ta kontakt med barnevernet. Dette kan du gjøre uansett om BUP kontakter barnevernet det eller ikke. Det enkleste for å komme i direkte kontakt med barneverntjenesten der du bor, er nok å ringe på dagtid. Du kan søke opp telefonnummer til barneverntjenesten i kommunen eller bydelen din her. Du kan også sende inn en digital bekymringsmelding. Det gjør du ved å gå til digitalt skjema for bekymringsmelding. Der kan du også lese mer om hva en digital bekymringsmelding er og hvordan du sender den inn. Du kan også møte opp på barnevernets kontorer i din hjemkommune eller bydel.

Hvis du synes det er ubehagelig å ta kontakt med barnevernet på egenhånd, vil jeg anbefale deg å snakke med noen voksne som kan hjelpe deg med dette. Det kan for eksempel være læreren din, helsesykepleier, rådgiver på skolen.

Du kan også ringe alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111. Hit kan du ringe hele døgnet. Du kan også chatte anonymt med dem.

Du kan ringe både barnevernet og alarmtelefonen selv om du er usikker på om det du opplever eller forteller om er alvorlig nok til at barnevernet må gjøre noe med det. De vil høre på hva du forteller og vurdere hva som kan gjøres videre.

Håper dette var til hjelp for deg, og ønsker deg alt godt i fremtiden.

RBUP svarer:

først vil jeg si at det er vondt å høre om situasjonen din. Jeg har jobbet med ungdom som strever med anorexi, og vet hvor viktig det er at en får god hjelp og støtte for å klare den store oppgaven det er å bli frisk. Det er fint å høre at behandleren din vil ta kontakt med barnevernet for å se på alternative løsninger. Barnevernet vil kunne hjelpe deg med hybel hvis det vurderes som det beste for deg, men jeg vil tro at du har behov for tett oppfølging for å klare å følge kostplanen din? Dette er noe du, behandleren din og barneverntjenesten, og evt. moren din må snakke om slik at dere finner den beste løsningen for deg.

Jeg ønsker deg alt godt, og masse, masse lykke til. 

GLM og barnevernjuristen